To sjeler og én bok

Artikkelen er over 11 år gammel

Søskenparet Guri og Sigrid Sørumgård Botheim fra Lesja debuterer med felles roman på Det Norske Samlaget. Den er blitt til ved et finurlig, kryssklippet samspill.

DEL

Det må være alle skrivendes hemmelige drøm: Å bare leke fram en roman og få den antatt. Det begynte nemlig bare som en spøk. En venn av Guri ble forlagsredaktør i Det Norske Samlaget.

- Jeg fikk en idé om at vi skulle lure ham, forklarer Guri, som sjøl jobber med litteratur og formidling av forfattere til ulike oppdrag gjennom jobben i Norsk Forfattersentrum Midt-Norge i Trondheim.

- Ideen var å klippe i hop et manus som skulle være så rart og vanskelig å forholde seg til at han skulle få problemer med å vurdere om det var bra eller dårlig, sier Guri. Søstrene, som da bodde sammen i Trondheim, begynte først med å skrive annethvert ord på skift, men det ble for komplisert. De skiftet teknikk og satte seg ned med saks og papir og skrev ned små notater som de leste høyt for hverandre før de før de klippet dem opp og limte dem sammen til nye setninger.

Uten prestasjonsangst

- Det oppsto setninger vi ikke ville ha funnet på sjøl, sier Guri og Sigrid, skjønt enige om at denne uortodokse framgangsmåten gjorde det mulig for dem å skrive en hel roman uten skrivesperre eller prestasjonsangst.

- En befriende metode, sier Sigrid.

Slik eksperimenterte de fram de første 40-50 sidene av romanen og sendte dem til Samlagets ferske forlagsredaktør under pseudonymet Sigurd Sørheim, det også en kryssklippet utgave av deres eget navn.

- Til vår store overraskelse ble vi oppfordret til å jobbe videre med manuset, ler de to søstrene. De ble etter hvert avslørt som forfatterne. Egentlig skulle spøken slutte her.

- Dette er så bra at det må bli betre, skrev forlagsredaktøren i sin konsulentuttalelse. Guri husker denne setningen ordrett. De lot seg friste til å fortsette og skrev da like gjerne forfatter Sigurd Sørheim inn i romanen. Nå ble han bror til romanens ene hovedperson Debby, som arver et pensjonat i Romsdalen etter sin grandtante. Derav bokas tittel: Ramstein pensionat. Forlagsredaktøren måtte tas av jobben, siden Guri var en nær bekjent, men de fikk en ny konsulent å jobbe videre med.

En bygderoman

Hva er det blitt? En kriminalroman? Allerede på første side i debutromanen siver det ut et anslag av mystikk.

Det ligger noe mellom linjene i brevet som Sigurd Sørheim får fra sin grandtante Margrete på Ramstein pensionat: «Eg er glad for at du held tett om det du absolutt ikkje skulle sjå.» Dette er imidlertid ingen kriminalroman, bedyrer søstrene, og tenker seg litt om. De ender med å kalle det en slags bygderoman, en roman som forteller at det fremdeles er kult i Distrikts-Norge.

«Kva får ei ung karrierekvinne til å forlate eit urbant miljø og flytte til Romsdalen?» Slik åpner en fiktiv reportasje i Åndalsnes avis, gjengitt i boka. Bildet av vertinnen minner mistenkelig om Sigrid Sørumgård Botheim. Debby mistrives sterkt i den jobben hun har når boka åpner. Hun er et par år eldre enn Guri, bor i Trondheim som dem, og er utdannet sivilarkitekt. Likevel har hun bare en slags sekretærjobb. Hun mangler åpenbart utfordringer i livet. Utfordringer finner hun etter hvert i Romsdalen.

- Det er nesten som et politisk standpunkt, sier Guri. Det er Sigurd Sørheim som samler inn de tekstene som romanen består av. Slik fortsetter han på et vis som forfatteren. Han har spionert på søsteren sin det siste halvåret og har sikret seg dagboksnotater, brev, avisutklipp og dialoger. Et ekte avisutklipp fra Åndalsnes avis er også med. Det er Henning Sommerro som oppfordrer leserne til å skrive tekster til Sommerros bestillingsverk. Dette står i avisa den 5. januar 2006. Sigurds grandtante sender utklippet til Sigurd med en oppfordring om å skrive.

Får avslag

Slik går søstrene Botheim ut og inn av virkeligheten med stor lekenhet.

- Sigurd Sørheim sender inn manus til konkurransen og får et ganske brutalt avslag, flirer Guri. Ikke nok med det, han vil bli anmeldt og saksøkt av kulturhuslederen i Åndalsnes for noe han har skrevet i sitt manus. Debby blir for øvrig forelsket i kulturhuslederen, men blir skuffet og kjølner betraktelig etter på ha hørt et debattinnlegg han holder.

Søstrene Sørumgård Botheim medgir å gjøre litt narr av folks sjargong og enkeltes tendens til å holde debattinnlegg uten innhold. De er i så måte inspirert av virkeligheten, også i egen bygd. Alt er ikke idyll på bygda heller - Men vi har ikke levende modeller, forsikrer de.

- Vi setter i hop og forkludrer virkeligheten litt.

- Hvorfor er handlingen lagt til Romsdalen?

- Vi fikk en idé på en biltur til Romsdalen, forklarer de. Romsdalen er passe langt unna Lesja. Å legge handlingen til Lesja syntes de var umulig. I Romsdalen kjenner de ingen, men er likevel litt kjent i terrenget. Der kan de plassere folk uten at noen føler seg uthengt. Der ligger nå grandtante Margretes pensjonat, et vakkert gammelt sveitserhus ved Marstein, med utsikt mot Rauma.

Skiller lag

Det siste halvåret har Sigrid og Guri redigert manus fast hver onsdag, med vin og godterier som ekstra drivstoff. De har måttet jobbe mer målrettet for å komme i mål med en sammenhengende historie. Nå er de begge hjemme på ferie på Lesja.

Snart drar de hver til sitt. Det er slutt på samboerskapet i Trondheim. Guri skal tilbake til jobben i Trondheim, mens Sigrid er ferdig utdannet pianist fra konservatoriet i Trondheim og skal følge kjæresten til København et år. Kanskje blir det en mastergrad. Et ferdig manus ligger foran dem og skal i neste runde sendes til layout.

Det er nesten 160 sider med kryssklippet romanstoff med et persongalleri som er dukket opp litt etter hvert, den sleske kjæresten Cedrik, den mystiske Herr Humbrent som likner litt på Jeremy Irons, virkelige personer som Leif Ove Andsnes og Ole Einar Bjørndalen... Konklusjon fra søstrene Sigrid og Guri Sørumgård Botheim: Det er utrolig hva en rekker når en slår av fjernsynsapparatet.

Artikkeltags