– Var vår mann på Eidsvoll

Arne Randen, Ola Hage,Gustav Ekre,  Tor Åmodt og Håvard Smith utgjør arrangementskomiteen for markeringen av eidsvollsmannen Paul Åmodt Harildstad  17.mai

Arne Randen, Ola Hage,Gustav Ekre, Tor Åmodt og Håvard Smith utgjør arrangementskomiteen for markeringen av eidsvollsmannen Paul Åmodt Harildstad 17.mai Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Det går ikke upåaktet hen på 17. mai, at Paul Harildstad fra Heidal i Sel var eneste eidsvollsmann fra bygda i 1814.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

SJOA: Heidal Historielag og Kvam Historiske forening har tatt på seg ansvaret og markere dagen på Harilstads egen gard på Sjoa, Åmodt.

Etter at 17. mai tog, taler og festivitas er over i by og grend, holde de sin markering over eidsvollsmannen på tunet på garden. Arild Teigen fra Kvam, lærer og leder i Kvam historiske forening, skal dra historien om mannen. Det blir korpsmusikk med Heidal musikkforening, korsang, og planting av nytt tre på tunet på garden, besørget av gardsguten selv, Ole Magnus. Han er direkte etterkommer.

Ikke et kløyva ord

Men så til spørsmålet; hvorfor er Paul Harilstad, eller Åmodt – som han også kalte seg, verdt å markere, bortsett fra at han var eneste eidsvollsmann fra Gudbrandsdalen? Arild Teigen selv får svare.

– Vel, etter sigende sa han ikke et «kløyva ord» på Eidsvoll, men det er kanskje ikke så rart ettersom forsamlingen besto adelsfolk og andre som hadde både kjeften og skriften i orden. Likevel, selv om han representerte Oppland regiment på Eidsvoll, så ble han i praksis en representant for bonde- standen. Han var med på å utforme og levere flere forslag på Eidsvoll, blant annet om å halvere lønna til prestene og selge prestegardene. Bygdafolk skulle selv få velge sin prest. Det var jo mye rart blant prestestanden på den tida, blant annet i Kvam, så de hadde sikkert dårlige erfaringer, sier Lien.

– En politisk begavelse?

– Dette var før det kommunale sjølstyret kom i gang, så det vet vi lite om. Det vi vet er at han var for Jødeparagrafen og skrekkelig sint på taterne. Sistnevnte ville han sperre inne på tukthus, for de gjorde ikke annet enn å lure rundt på gardene og tigge. Dette forslaget dokumenteres i et brev til Stortinget fra rundt 1830. I dag virker det helt skrudd, men neppe mer ekstremt enn det bygdefolk mente på den tida, sier Teigen.

Grønne fingre

Grønne fingre hadde han, derimot. Og vel så viktig som Grunnloven den tida, mener Teigen, var Harildstads iver etter å sette poteter. Han var tidlig ute med dette i distriktet, det samme med epler. Nå slapp folk å sulte i hjel. Med hjem fra Eidsvoll hadde han mange stiklinger og avleggere av ulike slag.

– Men det var militær han var?

– Ja, han ble underoffiser i Oppland infanteriregiment og tjenestegjorde her samtidig som han drev garden på Sjoa. I 1808–09 deltok han i kamp mot svenskene i Aurskog. Harildstad fikk senere utmerkelsen «Dannebrogsmann» for sin innsats. I Kvam ble han nok regnet som en av de fremste i bygda, sier Teigen.

Oppveksten til vår eidsvollsmann var langt fra av det luksuriøse slaget. Han var nummer fem i en søskenflokk på åtte, født på Nørdre Harildstad i Heidal. Men Paul hadde «godt huggu», som Teigen sier – og ble lagt merke til av blant andre presten i Vågå, Henrik Garbo. Da han ble konfirmert i 1780, ble han oppført som nummer en i kirkeboka.

Plantet lønn

Senere livnæret han seg som lærer, ble etter hvert gift med Rønnaug Øy fra Vågå og fikk kjøpe halvparten av garden Åmodt på Sjoa av broren Syver.

På tunet her står lønna som Paul plantet etter at han kom hjem fra Eidsvoll, den dag i dag.

Artikkeltags