Vil gi tanken superkrefter

THWAK! BAM! THUD! KRA-AK!: Det spares ikke på kreftene når Josef Yohannes’ superhelt denger løs på skurkene. I mai kommer den norske tegneserie-sensasjonen til Litteraturfestivalen på Lillehammer for å snakke om hva det betyr for barn med brun hud å ha en superhelt som faktisk ser ut som dem. Foto: Fra serien «The Urban Legend»

THWAK! BAM! THUD! KRA-AK!: Det spares ikke på kreftene når Josef Yohannes’ superhelt denger løs på skurkene. I mai kommer den norske tegneserie-sensasjonen til Litteraturfestivalen på Lillehammer for å snakke om hva det betyr for barn med brun hud å ha en superhelt som faktisk ser ut som dem. Foto: Fra serien «The Urban Legend»

Artikkelen er over 4 år gammel

Alle trenger å høre noe godt om seg selv. Særlig de som er i mindretall.

DEL

– Det er viktig å se hverandre i uvante roller. Dette gjelder også for minoritetsbefolkningen, tror Laila Bokhari, terrorekspert og statssekretær ved Statsministerens kontor.

– Folk som kjenner utenforskap har godt av å ha noen å se opp til, helter med gode verdier som man kjenner seg igjen i, påpeker Bokhari, som selv har norsk-pakistansk bakgrunn og har vokst opp på Lillehammer. I mai kommer hun til litteraturfestivalen for å snakke om rollemodeller, superhelter og tegneserier med norske Josef Yohannes og den jordanske serietegneren Suleiman Bakhit.

– Kan forhindre radikalisering

Når Norsk litteraturfestival på Lillehammer går av stabelen i slutten av mai, er det ikke bare rødvinsdrikkende postmodernister og hardkokte krimhelter som inntar byen: Også superheltene ikler seg trikot og kommer susende gjennom lufta - og denne gangen handler det om langt større bragder enn å redde folk ut av brennende bygninger, skal vi tro statssektretær Laila Bokhari.

– Karakterene kan hjelpe til med å styrke identitet, bygge stolthet over egen identitet og i tillegg virke forebyggende når det gjelder radikalisering, tror Bokhari.

– Hvorfor er helterollene i bøker, filmer og tegneserier ofte forbeholdt hvite mennesker?

– Vi har helter som forfatterne, forlagene og majoritetleserne liker å identifisere seg med. Mange av oss har lenge ønsket oss en større bredde på dette feltet, ikke minst fordi vår egen befolkning blir mer flerkulturell.

Vil endre Midtøsten med tegneserier

– Finnes det en arabisk barbie? Spørsmålet ble stilt av en amerikansk seksåring på en skole Suleiman Bakhit besøkte i tiden etter terrorangrepene 11. september 2001.

Spørsmålet fikk ham til å reise tilbake til hjemlandet Jordan, lære seg å tegne og – knapt ti år senere – gi ut sitt første tegneseriehefte med en arabisk superhelt i hovedrollen.

Siden har Suleiman Bakhit og hans kolleger tegnet, skrevet og gitt ut en rekke bøker og fortellinger med superhelter skreddersydd for å gi unge arabere positive helter. Et eksempel er den dystopiske science fiction-sagaen «Saladin 2100», et annet er en tegneserie der heltene er medlemmer i en jordansk anti-terrorgruppe - alle sammen kvinner, forøvrig.

– Barn i Jordan går på skoler der det står i lærebøkene at kvinner er verdt mindre enn menn. Mitt inntrykk er at det finnes en tørst blant dem etter nye helter, helt annerledes enn de religiøse lederne det så ofte snakkes om, sa Suleiman Bakhit da han besøkte Oslo Freedom Forum tidligere. I mai kommer han til Lillehammer.

Når helten har brun hud

Josef Yohannes er noe så sjeldent som en norsk tegneserie-sensasjon i USA. I superheltenes hjemland har han klart å etablere sin egen serie «The Urban Legend» som fast stripe i avisa USA Today og når daglig ut til millioner av lesere. Spesielt med serien er også at den byr på en hovedperson som ikke er like kritthvit som Supermann.

– Jeg ser barns reaksjon blant barn med mørk hud når de ser «The Urban Legend» for første gang, om det er i Eritrea, USA, Norge eller Sør-Afrika. Det at «The Urban Legend» er mørk betyr mye for barn med mørk hud, for de føler at det er en superhelt som ligner på dem og som er der for dem. «The Urban Legend» gir dem en slags stolthet hvor de ikke skammer seg over hvordan de ser ut eller hvor de kommer fra, forteller Josef Yohannes, som selv har røtter i Eritrea. Ideen til å skape sin egen superhelt fikk han da han besøkte Sør-Afrika under fotball-VM i 2010.

Har blitt pensum

– «The Urban Legend» har ikke bare blitt pensum på norske skoler, men også på skoler i flere afrikanske land, noe som betyr veldig mye for meg. Mange ser på superhelter som guder, og når man vokser opp med kun hvite helter, så gjør det noe med underbevisstheten til barn som ikke er hvite. Det har en psykisk påvirkning på mange barn og unge, mener Josef Yohannes, som vokste opp med forbilder som Malcolm X, Tupac Shakur, Michael Jackson, Nelson Mandela, Jackie Chan og Bruce Lee.

– De vokste opp i et samfunn gjennomsyret av rasisme og hat, som tok fra dem menneskeverdet og friheten. Mot alle odds slo de tilbake og inspirerte med sitt pågangsmot og styrke, sier Josef Yohannes.

Artikkeltags