Vil grensa til «nynorsk-riket» gå her?

Er det her i Skarsbergom grensa for en egen nynorsktalende landsdel vil gå om hundre år, tro? Språkforsker Arne Torp tror i hvert fall vi kan få et avgrenset nynorsfellesskap.

Er det her i Skarsbergom grensa for en egen nynorsktalende landsdel vil gå om hundre år, tro? Språkforsker Arne Torp tror i hvert fall vi kan få et avgrenset nynorsfellesskap. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Om hundre år går kanskje grensa for et eget nynorskrike her ved idylliske Skar på Sør-Fron. Språkforsker Arne Torp spår at i framtida vil nynorsken trolig forsvinne fra nasjonalt pensum og avgrense seg til et eget landsdelsspråk i kjerneområdet.

DEL

LILLEHAMMER: - Jeg er ikke veldig optimistisk når det gjelder nynorskbruken på landsbasis i Norge i framtida. For å være ærlig vil det overraske meg svært om det fortsatt er obligatorisk opplæring i nynorsk over hele landet i den norske skolen om hundre år.

Det sier Arne Torp, språkforsker og førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo,.

- Ikke optimistisk

Onsdag gjester han Norsk Litteraturfestival og deltar i en åpen samtale med språkviter og forfatter Helene Uri og forfatter Izzet Celasin i Banken. Temaet blir «Norsk språk om hundre år». Nynorskens framtid er blant temaene Torp vil reflektere rundt.

- Jeg liker ikke å spå, men dersom jeg må, innrømmer jeg at jeg ikke er optimistisk på vegne av nynorsken fordi motivasjonen for å lære dette skriftspråket mangler over store deler av landet. Det finnes ingen situasjoner hvor man kan argumentere for at man kommuniserer bedre med nynorsk enn bokmål. Samtidig er det rett og slett ganske få som er i stand til å skrive korrekt nynorsk allerede i dag. Det er blitt et akademisk overklassefenomen. Historisk sett innen språkutvikling, er det ikke et godt tegn, sier Torp.

- Eget landsdelsspårk for kjerneområder

Torp bruker gjerne nynorsk som skriftspråk sjøl, men sier det ikke lar seg overse at bruken generelt i landet begrenser seg på flere samfunnsområder.

- Den står fortsatt sterkt blant interesserte innen skjønnlitteratur, men i næringslivet, for eksempel, bryr de fleste seg katten om nynorsk.

Likevel - og heldigvis for målrøyrsla - spår Torp at nynorsken vil bestå. Noen steder, vel å merke.

- Om jeg må synse, tror jeg vi allerede ser konturene av et sannsynlig framtidsscenario, nemlig at nynorsken vil bli et eget landsdelsspråk for kjerneområdet i distrikter på Vestlandet. Det kan tenkes sannsynlig at vi vil få et eget, avgrenset språkfellesskap av typen de har i Belgia, sier han.

Ottadalen og Gudbrandsdalen

Tidligere leder i Noregs Mållag og professor i regionaløkonomi Håvard Teigen ved HiL, sier til GD at Torps kvalifiserte synsing ikke er på jordet.

- At vi vil få et eget, avgrenset nynorskområde, er en sannsynlig utvikling. Kjerneområdet på Vestlandet vil være med i nynorskfellesskapet. Der bruker de nynorsk mer enn noen gang. Det er sannsynlig at områder i Ottadalen og Gudbrandsdalen også vil være inkluderte. Vi vet ikke hvor langt sør grensen eventuelt vil gå. Sel er jo språknøytralt, mens Nord-Fron er nynorskkommune. Nå ser vi at nynorsken debatteres i Sør-Fron. Kanskje er det der slaget vil stå? I hvert fall vil nok nynorsken etter all sannsynlighet marginaliseres i områdene utenfor kjernen, sier Teigen, som kan fortelle at diskusjonen om en egen nynorsklandsdel er sentral blant «nynorskstrateger» i og rundt mållaget.

Uenighet

- Det har lenge vært diskutert hvorvidt man burde konsentrere seg om å opprettholde nynorsk som et landsfamnende språk eller om man vil være mer tjent med å konsentrere seg om kjerneområdene. Der ser vi jo at nynorsken står sterkere enn noen gang.

Slik sett er Teigen ikke enig med Torp i at nynorsken er et mål som få skriver korrekt med unntak av en «akademisk overklasse».

- Innenfor en rekke felt er det veldig mange som skriver fabelaktig, framifrå nynorsk, og det er heller ikke sant at nynorsken er fraværende i næringslivet. For eksempel er det flere som markedsfører seg på nynorsk enn tidligere, for mens nynorsken er i framgang, gir bokmål stadig mer tapt for engelsk i reklamesjangeren, sier Teigen, som naturlig nok ser fram til dagens språksamtale i Banken.

- Du skal seg jeg må benke meg i salen og legge meg borti, humrer han.

Artikkeltags