Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er tid for ukas høydepunkt. To timer før treninga starter er vi på veg til Kanthaugen. Freestyle anlegget under OL på Lillehammer i 1994, er i dag barnas boltreplass. Fordi køen av barn snart vokser seg veldig lang, er det om å gjøre å være tidlig ute for å leke så snart bakken åpner.
Hele uka har vi ladet opp med videoer av dagens helter. Å ikke skjønne hva 360, 540, switch, misty eller grab betyr, bekrefter bare at du er født i en annen tid, da freeski var noe eksotisk.
Freeski er ikke lenger en idrett bare for noen få vågale unge med litt for store bukser og jakker. I de mange hjem drar barna vinterbuksa ekstra langt ned for å ligne sine helter. Brillene festes under hjelmen, for det er jo det som er kult. Birk Ruud sitt ferske OL-gull fra Beijing inspirerer.
Sporten freeski så sin begynnelse på slutten av 1990-tallet, siden da har den vokst i stor fart. På Lillehammer har idretten eksplodert. I 2018 hadde freeskigruppa i Lillehammer Skiklubb 18 medlemmer. Nå er antallet 220!
Her er det like greit at skia ikke er nye. De får riper på railsene og kvestes i skogen. Klærne kan være de samme som barna bruker på skolen. Selv om idretten krever et par ski, hjelm og et par briller, og selv om fokuset på image vokser i takt med barnas høyde, vil jeg påstå at freeski er dagens lavterskeltrening for barn og unge som er glade i å stå på ski. Her er leken og ikke konkurranse fokus. Treningsmenden er såpass edruelig at selv foreldre som ikke lever et tradisjonelt kjernefamilieliv, har muligheten til å følge opp.
Dagens kulturminister, Anette Trettebergstuen (Ap), ønsker ikke å støtte opp under den største drømmen til alle disse unge. Hun vil kutte støtten på 15 millioner kroner til X Games neste år.
Kanskje er området rundt Hamar, der kulturministeren har vokst opp, for flatt til å se idrettens betydning. Kanskje ser ikke ministeren konsekvensene av at den eneste internasjonale konkurransen arrangert i Norge kan forsvinne.
Trettebergstuen mener det Disney-eide medieselskapet ESPN, som står bak arrangementene, må sørge for at kommersielle sponsorer dekker kostnaden, slik det gjøres i andre land. I utgangspunktet er ønsket forståelig.
Utfordringen er at X Games har fått offentlig støtte siden oppstarten i Norge i 2016. Å kutte støtten tidligere kulturminister Abid Raja (V) lovet skulle bli «en fast tilskuddsmottager på statsbudsjettet» med et pennestrøk skader idretten.
Kuttet varsles halvannen måned etter at det i statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt at «Regjeringen foreslår å videreføre tilskudd til X Games (...) slik at de blir faste tilskuddsmottagere på statsbudsjettet». Kuttet kommer også bare noen uker før et titalls norske og internasjonale utøvere i alderen 16 til 25 år skal kvalifisere seg til X Games på Dombås. Det er ikke rart om Trettebergstuen sin snuoperasjon er demotiverende.
Dersom Trettebergstuen nå skulle få med seg Stortinget på å snu ryggen til X Games, avfeier regjeringa skinasjonens lavterskelidrett. De spenner altfor fort beina under en idrett som prøver å ta vare på leken.
De mange unge som samles i skibakker over hele landet hver uke trenger en drøm som er mulig å oppnå her i landet, et mål å jobbe mot, og ikke ustabile politikere.
Statsrådens nei til X-Games: – Dette kan være dødsstøtet