Gå til sidens hovedinnhold

Kunsten å småputre mot et felles mål

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jostein Hernæs beskriver engasjementet rundt VA-planen og planprogrammet rundt den videre utviklingen på Skei som småputring i sitt debattinnlegg 18.3. Det kan også leses som et engasjement så vidt over kokepunktet eller halvlunkent.

Men uansett hvordan putringen tolkes har planene for Skei skapt et stort engasjement, en brei involvering og mange samtaler i bygda. Jeg vil beskrive det litt mer som et lite vulkanutbrudd. Det er ikke så ofte at gausdølene samler seg på denne måten i kampen mot et felles mål – nemlig bevaring av Skei. Det er samarbeid over interessegrensene og det politiske landskapet er usikkert.

Det unike i engasjementet i Gausdal nå er nettopp at man snakker om en felles tålegrense – at nok er nok. Det finnes ingen store interessemotsetninger, med enkelte unntak. Selv om Jostein Hernæs i sitt debattinnlegg prøver å skape et inntrykk av at konfliktområdene og interessemotsetningene i bygda er mange, har jeg inntrykk av at dette er et litt småputrete forsøk på å sette opp grenser.

Men når sant skal sies - engasjementet har jo ikke ført til invasjon av kommunehuset, vifting med flagg i bare overkropper og med horn på hodet – mulig det kunne få det til å koke litt hos Jostein Hernæs i GD?

Når Hernæs skriver at tålegrensen handler om mer enn arealbruk, landbruk og natur er jeg jo ikke uenig i det. Og det er jo nettopp det som er det unike i det felles engasjementet i Gausdal nå. Vi får belyst mange sider i denne saken der man har et felles mål – når skal vertskommunen Gausdal stoppe opp, trekke pusten og tenke seg om – om ikke nå? Før konsekvensene og utgiftene blir for store?

Flere leserinnlegg og artikler beskriver nettopp det Hernæs etterlyser. Bjørn P. Kaltenborn (4.3.21), Lars Skaug (3.3.21) og flere har skrevet godt om både om kostnader, usikkerhet, bærekraft og den kommunale infrastrukturen – selv putra jeg litt i et leserinnlegg fra 3.3.21 rundt påstanden om at hyttebygging er en bærekraftig veg å gå for Gausdal: «Nei, dette er ikke bærekraftig. Ikke for naturen og heller ikke for arbeidsmarkedet. Utbyggingen vil nok skape en kunstig inflasjon av arbeidsplasser, men når området er bygget ut og de næringsdrivende har tatt ut profitten sin – hva skjer da med arbeidsplassene?»

Det er mange gode poeng i debattinnlegget til Hernæs i GD den 18.3.21. Det viktigste her er at vi er helt enige. Siste avsnitt, der Hernæs stiller spørsmål om hvor «stor risiko en vertskommune skal ta» og «om hvordan utbyggere og grunneiere med utbyggingsinteresser kan avlaste kommunen» er helt i tråd med det det blir snakket om i bygda. Men den en videre utviklingen på Skei handler OGSÅ om bevaring av natur, en bærekraftig utvikling og at Gausdal fortsatt skal være en jordbrukskommune og en reiselivsdestinasjon som tilbyr kvalitet, uberørt natur og livsglede.

Anne Synnøve Østensen, Gausdal

Hvem skal sitte med millionrisikoen hvis noe går galt?

Nå har vi rasert nok natur i Gausdal

La fjellvatna i Gausdal være i fred!

Hyttebygging er det viktigste Gausdal kan satse på for å skape næringsutvikling

Takk til dei som våger i seie meininga si