Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For noen dager siden kom meldinga om at alle kunstgressbaner skulle forbys.
Katastrofe? Ikke for miljø, men for alle som ville røre seg og leke med en ball. Da den første bana var ferdig lagt på Stampa, hevda jeg at dette var den beste investeringa kommunen hadde gjort de seineste 10-åra.
Hvorfor, jo for nå kunne alle, liten og stor, gammel og ung spille så mye fotball de ønsket, fra morgen til kveld og alle ukens dager. Og det i motsetning til tidligere der gressmatta måtte hvile til de store kamper.
Men gleden kunne ikke vare evig, for kunstgresset var en miljøkatastrofe og måtte forbys.
I ettertid har det vel kommet fram at det er ikke kunstgresset som sådan som er problemet, men granulatet av gamle bildekk eller plastgranulat, som er tilsatt for å få en demping/sprett mest mulig likt ei vanlig gressmatte. Med vind forsvinner dette ut og forsøpler naturen.
Men kanskje ligger løsningen på problemet også i naturen. Største delen av tømmeret fra de norske skoger går til sagbruk der de skjæres opp til planker og bord. Da produseres det store mengder sagspon som kanskje kunne brukes til granulat.
Et rent naturprodukt, og ønsker en «et grønt skifte» er det bare å bade sagflisa i noe slikt fargestoff!