Den siste tida har det i GD og på sosiale medier pågått en sirkusaktig meningsutveksling om ny kunsthall på Stortorget og argumentene for dette. Her opptrer blant annet offentlighetspersoner med sine posisjoner som pådrivere for bruk av kommunale penger til utredning av en kunsthall som kommunen verken skal eie, finansiere eller ha driftsansvar for. Og det også uten at saken har vært til politisk behandling.

Det kommunen kan bidra med er tilrettelegging gjennom sin rolle som eier av tomtegrunn og med kompetansen på byggesak og sin planavdeling. Bare tomtegrunn i dette tilfelle vil innebære en «gi bort» kostnad på 20-30 millioner som ingen vil nevne i denne fasen.

Nå er det tigging fra en bunnskrapt kommunekasse med risikoen for nye tiggerunder og den gjentatte og udokumenterte økonomiske gevinsten for kommunen som er i kjernen i saken

Under den heftige debattutvekslingen, der til og med journalist i GD har et partsinnlegg, brukes argumenter for kommunens finansielle deltagelse der økonomisk gevinst er tilbakevist gjennom offentlig tilgjengelige rapporter og uttalelser. Til eierne av GD foreslår jeg da at de spanderer litt av sitt overskudd på 15,1 millioner til "byutvikling" som avisen vel også må tjener gode penger på? Slik kan kommunen frikobles fra ytterligere press og mer tigging.

Konklusjonen er at et kunstmuseum verken bidrar med tilflytting eller penger til helse og omsorg. Selv om bunnen faller ut av bøtta med dette argumentasjonsgrunnlaget fortsetter aktiviteten i og rundt maurtua i stadig større fart, uten at nye momenter tilføres saken.

Nå har GD (26.11) et oppslag om næringslivets økonomiske status og resultater som viser at her er det lite å bekymre seg over. Dette i sterk kontrast til kommunens kritiske økonomi.

Og hvem er en av vinnerne nettopp i kunsthallsaken; - det lokale næringslivet!

Hva om styreleder i Lillehammer Sentrum Drift AS tar en prat med sine medlemmer i handelsstanden? For å ta forsiktig i, - så sitter vel nettopp handelsstand og næringsaktører på penger og verdier mange-milliardklassen.

Noen bedrifter i overnattingssektoren fikk også påfyll i lommene sine med ca. 50 millioner i usikrede og rentefrie OL94 lån som i svært begrenset grad ble tilbakebetalt.

Det er vår nasjons investering i OL94 sammen med det offentlige som har gitt gode levevilkår for næringsaktivitet på Lillehammer. Dette har skapt utvikling og verdier for våre næringsdrivende, og også skatte- og gebyrinntekter for vår kommune. Hva da med å gi litt "lommerusk" tilbake for all hjelpen det offentlige har stått for?

Det kan synes å være utfordrende nettopp fordi vår kommune har skjemt bort deler av vårt næringsliv med å bruke store ressurser på tilrettelegging for næringsomsetning gjennom betydelig millioninnsats fra vår felleskasse. Nettopp derfor bør styreleder i Lillehammer sentrum drift ta en prat med handelsstanden for å plukke opp litt lommerusk til utredning og finansiering av ny kunsthall.

Kommunen har 6,9 milliarder i gjeld hvorav 4,1 milliarder er renteeksponert gjeld med minimum nedbetaling på ca. 150 mill. per år og en rente på 1,4%. Det vil ta over en generasjon å kvitte seg med denne gjelda. Regninga går altså til vår neste generasjon.

Derfor har styreleder Schonhowd helt rett i at kr. 400.000 ikke er noe å hisse seg opp over, selv om det er lommerusk for vår velbeslåtte og i sum gjeldfrie næringsstand som han representerer. Lykke til med turen og innsamlingsbøssa, du vet hvor "dypt" i lommene rusket ligger?

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)