"Homofili er kjærlighet. Så hvis du har opplevet i ditt eget liv hva kjærlighet er, så vet du at det er ikke farlig, og det er ikke mystisk". Disse ordene tilhører Kim Friele, den mest markante forkjemperen for homofiles rettigheter i norsk historie. Hun uttalte dem i 1973, da stormen om homofili raste i norsk offentlighet, og ordene ble sitert ved hennes gravferd av Kari Veiteberg, biskop i Oslo. Jeg var så heldig å møte henne noen få ganger på Geilo under min tid som prest der, før jeg kom til Lesja i 2019. En meget livaktig, eldre dame med et værbitt ansikt, som ivrig sang med i salmer og sanger på eldresenteret. Kim Friele døde i november 2021. Gravferden ble bekostet av staten som en anerkjennelse av hennes livslange innsats for homofiles rettigheter.

Les også

Pride – det er Nord-Gudbrandsdalen det

Den norske kirke har gjennom en lang prosess kommet til erkjennelsen at kirken har trådt feil i mange spørsmål knyttet til LHBT-personers likeverd og rettigheter. Leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, uttrykte det nylig slik:

"Som Kirkerådets leder mener jeg det er betimelig at kirken innser og beklager de belastninger som LHBT-personer har blitt påført. Kirken har bidratt til å øke deres skam, når den kalte deres kjærlighet for synd. En helingsprosess krever at også dette sies. Den såredes fortvilelse, sorg og raseri må anerkjennes".

Det er et stort skritt å erkjenne at makten er misbrukt. Kirken har stengt døren for mange gjennom århundrene – og da er det sannelig ikke rart at mange har vendt kirken ryggen! Resultatet ble en Gud og en kristendom for de få. Men om vi skal feste noen som helst lit til fortellingene om Jesus, innser vi at han ikke virket for de få, men for de mange, han virket for å samle og ikke splitte. Det å dømme noen til utenforskap på denne måten, bryter med den kristne kjærlighetstanken, selve essensen i kristendommen. Det å forkaste noen for det de er, fører til skam og selvhat. Det fører til at vi hater oss selv, og alt det vonde det kan føre til. For det å søke kjærlighet er en del av vårt vesen, av hvem vi dypest sett er som menneske. Det er kilden til vår menneskelighet. Det er det vi er født og skapt til.

Les også

Å gå i Pride er ikke en del av mandatet til skolene i Lesja og Dovre

At Gud skulle forkaste det som er skapt, den som er født på denne kloden, er en tanke som er meg fremmed. At Mennesket med stor M har sine røtter i himmelen, at hvert unike menneske og skapning er villet av Gud - noen større garanti for menneskets likeverd og verdighet kan ikke jeg tenke meg. At vi er skapt og elsket som den vi er, og at vi alle skal ha samme frihet til å dele vårt indre og vår kjærlighet med den vi ønsker. Det er for meg og svært mange andre en selvsagt tanke. Og det er ikke noe farlig eller mystisk ved det.

På vegne av Kyrkja i Lesja,
Magnus Halle, Lesja, sokneprest