Putins militærapparat har slått inn på en krigsstrategi som skal få ukrainere flest til å lide maksimalt i vinteren som nå er i anmarsj: Ved å bombe områder med tett befolking og ødelegge folks tilgang til oppvarming, elektrisitet og vann håper trolig Kreml på at motstandsviljen hos ukrainere skal brytes raskt ned. Dessuten, sammen med stopp av gasseksport til EU og ulike former for sabotasje og hybrid krigføring, er Putins bombing en taktikk for at et de ukrainere som evner det, i stort antall skal ta seg flykte vestover. Slik vil Putin skape så store utfordringer for Europa at deres felles holdning og samordning av tiltak for å hjelpe Ukraina, skal rakne i sømmene.

Putin bør få erfare at Norge ønsker å ta vel imot ukrainere som søker seg hit. Og heldigvis ser det så langt ut til at statlige og kommunale myndigheter i Norge har greid å ta seg av dem på en måte som begge parter jevnt over lever godt med. Samtidig er det nå på tide med et åpent sinn å se på de temmelig rigide juridiske føringene og administrative rutinene for hvordan mottak og hjelpebehov i praksis blir ivaretatt i Norge. Noe av denne praksisen er riktig nok helt nødvendig bl.a. sikkerhetsmessige og medisinske grunner. Men det bør ikke være noe i veien for å gjøre mye både rimeligere og mer effektivt ved at myndighetene forsøker å involvere private husholdninger mer direkte.

Med en reell mulighet for at det kommer svært mange ukrainere utover vinteren, bør myndighetene være proaktive allerede nå og oppfordre private hjem som har mulighet, til å gi tak over hodet og daglig medmenneskelighet til flyktningene. I Norge er det mange husholdninger som i sine leiligheter, eneboliger og fritidsboliger har ledige soverom, ekstra bad, oppholdsrom og dels også romslige uteplasser. Mange bor også i områder med kort avstand til butikker og ymse tjenester.

Les også

Hjerterommet settes på prøve

Engelskferdighetene blant nordmenn er jevnt over gode, og på internett finnes det nå muntlige og skriftlige brukervennlige oversettingsprogram mellom ulike språk, også ukrainsk og norsk. Alle med mobiltelefon, PC eller nettbrett har ubegrenset og gratis tilgang til disse språktjenestene. som i en startfase kan overvinne språkvansker mellom ukrainere og nordmenn i private hjem.

Å skape trygghet og tillit, lære å kjenne det norske samfunnet fra innsiden, raskt få svar på spørsmål og praktisk veiledning med ulike gjøremål, er det nok svært mange husholdninger som kan bidra en masse med for mange av krigsflyktningene. Det bør statlige og kommunale myndigheter dra nytte av.

Odd Juven, Gjøvik