Gå til sidens hovedinnhold

Lågendeltaets venner og redligheten i naturvernet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Artikkelen fra meg «Også naturvernere bygger vei i naturreservater» må tydeligvis ha falt "Lågendeltaets venner" meget tungt for brystet. Torbjørn Dahl og Ingvild Christensen har svart meg personlig i GD på vegne av "Lågendeltaets venner" med innlegget "Intakte økosystemer er i alles interesse" . Er det noe naturvernere virkelig skulle være bekymret for om er intakt i Lågendeltaet, så er det gyteoppgangen av lågåsild og sik fra Mjøsa. Også om bestanden av Hunderørret vil være intakt for kommende generasjoner med stopp av settefisk.

Dahl og Christensen skriver; «Uenighet tåler vi, men vi forventer alminnelig redelighet i debatten». Hva de mener ikke er vanlig redelighet, sier de ikke noe om. Mulig de ble sjokket av mitt eksemplet på hvordan naturvernere, ornitologer, har tatt seg til rette i naturvernreservatet Presterødkilen. Trolig også sjokket av mine opplysninger om den fugleinteresserte toppbyråkraten i den statlig naturforvaltningen. Han som etter 30 år med statlig makt og brød hopper inn som styreleder både i Norsk Ornitologisk Forening og Birdlife International. Det gjør han til og med samme år (2004) som han slutter i statlig naturforvaltning, jfr min artikkel i GD "Fisk - ikke fugl - er det unike i Lågendeltaet"

Fins det ikke venttid-/karantene for en mangeårig toppbyråkrat, direktør for Miljødirektoratet, mot å gå direkte over i ledelsen av organisasjoner som lobber mot MD? Jeg har utførlig dokumentert dette i mine artikler med linker og bilder, så det er ikke uredelig, men fakta. Trolig kjente ikke "Lågendeltaets venner" til dette, så det kom som et sjokk og derfor oppfattes som uredelig. Det er ikke merkelig, fordi norske journalister driver ikke gravejournalistikk på samrøra mellom naturvern og statlig naturforvaltning. Naturvernorganisasjonene og naturforvaltningen er slett ikke så redelig, habil og edel som den gir seg ut for å være. Det er det mange i distrikt-Norge som har fått merke på ulike felt.

Arnt Orskaug, Lillehammer