Landbruket i Ringebu har muligheter!

Sau på sommerbeite. Ringebu er Opplands største sauekommune og over 20 000 sau.

Sau på sommerbeite. Ringebu er Opplands største sauekommune og over 20 000 sau. Foto:

Av
DEL

Meninger

I Ringebu kommune er over 11 prosent av befolkningen direkte sysselsatt i landbruket. Og mange flere er avhengig av landbruket i sin næring. Snekkere, elektrikere, dyrebilsjåfører, meierister, anleggsbransjen, avløsere, dyrleger, reiselivet osv. Landbruket er en av grunnsteinene i Ringebusamfunnet. Samtidig har vi stort potensiale for nytenking og kreativitet! Vi kan nevne Tromsnes i Fåvang som nylig ble godkjent som Inn på Tunet gard, Bonden Sylte som lager fantastisk ribbe og spekeskinke fra glade utegriser, Bjøinnstad i Brekkom som satser på økologisk landbruk, Gudbrandsstugua på Kjønås som selger mohairgarn og kjøtt av ursau, Hågån i Venabygda som tar vare på det utrydningstrua Sida trønder- og rørosfeet, Bente og Kjell Arne på Midtmoen som selger kjeslakt og Per Ove og Britt på Arnemoen som huser verdenskjente musikkartister i låven sin. Dette er eksempler på at landbruket utgjør ei viktig næring i kommunen, men også at landbruket har store ringvirkninger og potensiale, som ikke alltid kommer godt nok fram.

Ringebu er Opplands største sauekommune og over 20 000 sau, i tillegg til storfe, beiter i fjellet vårt i år, slik de har gjort i hundrevis av år. De er med på å holde vegetasjonen nede, slik at turgåere og hyttefolk kan nyte god utsikt. Likevel er beitenæringa trua, først og fremst av rovdyr og rammebetingelser. Ringebu AP vil fortsette arbeidet mot overordna myndigheter for å få tatt ut eventuelle skadedyr så fort som mulig og skape forståelse for at vi trenger en restriktiv rovviltpolitikk.

Det tar 100 år å bygge opp 1 cm med matjord! Om Ringebu må ta dyrka mark til offentlige formål, så tilbyr man dobbelt areal i nydyrking. Men altfor ofte er det den sentrumsnære jorda som ligger lagelig til og er billigst å bygge ned. Tradisjonelt har folk bosatt seg der den beste matjorda ligger. Så også i Ringebu. For å ta Vålejordet i Ringebu som eksempel, kanskje det fineste jordet i Ringebu, flatt (hvor mange flate jorder har oss i Ringebu?) og med størst potensial for avling, ligger nå under asfalt. Du kan dyrke opp det tidobbelte på Venabygdsfjellet som ligger 700 meter høgere og det blir ikke sammenlignbart. Her må du plukke uendelig mere stein, brattlendt, lengre kjøreavstand, mere dieselforbruk og bare en slått, i motsetning til tre, som er mulig nederst i bygda. I tillegg ødelegger man driftsgrunnlaget for gardbrukere som vil drive om man bygger ned dyrka jord. Vi må huske på at også landbruk er næring og representerer mange arbeidsplasser.

Ringebu har store kulturarvverdier i fjellet. Før krigen var Ringebu Norges største seterkommune. I dag er det i underkant av 20 aktive setrer igjen. Om du reiser innover seterstulan våre nå så står det sel og fjøs og detter ned. Tradisjonell seterdrift er kanskje det mest spesielle med Gudbrandsdalen og det aller fineste vi har av kulturarv i Norge. Med på lasset følger landskapspleie, dyrevelferd, mattradisjoner og bærekraftig ressursbruk. Når får vi det første gards- eller seterysteriet i Ringebu tru? Vi skal fortsette å gi tilskudd til kjøp av mjølkekvote, grøfting og nydyrking. Men det bør også ses på å gi tilskudd til garder som tar opp igjen seterdrifta.

Om du ser utover Gudbrandsdalen fra Bølknappen en såmmårdag, så ser du bare grønne og blå farger. Alt du ser må enten må innom et meieri, et sagbruk eller et slakteri for å kunne utnyttes. I Innlandet har ivi kke sjølinje, fisk eller olje, så vi kan sammenligne oss med Sveits. Sveits kombinerer landbruk og beitebruk, med reiseliv og mattradisjoner, og her kan vi i Ringebu hente mye inspirasjon! Ringebusamfunnet er tufta på bruk av jorda og da må vi satse på og utvikle det spesielle vi har her, framfor å la bygda vår gro att med kjørr og kjedelig asfalt.

Therese Rudi, 7.kandidat for Ringebu Arbeiderparti

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags