Gå til sidens hovedinnhold

Landbruket må opp til et anstendig inntektsnivå

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Vi vil med dette vise at grasrotinitiativet til #bondeopprør21 har støtte fra hele Gudbrandsdalen.

Initiativet er tatt av folk som kjenner hverdagen som bonde på kroppen og ingen bør tvile på verken utfordringer eller virkelighetsbeskrivelse. Våre matprodusenter fortjener å bli tatt på alvor. Vi ordførere i Gudbrandsdalen kjenner yrkesgruppa inngående og er alvorlig bekymra for retningen denne samfunnsviktige næringa utvikler seg. I Gudbrandsdalen har vi mistet over 20 % aktive gårdbrukere de siste 10 årene. Det er alvorlig for de det gjelder og samtidig medfører det konsekvenser som tap av arbeidsplasser, befolkningsnedgang og svekket matberedskap.

Gudbrandsdalen består av vedlikeholdt kulturlandskap fra dalbunn til høyfjell. Dette er vår identitet, vårt særpreg og har formet Gudbrandsdalen gjennom generasjoner. Landbruket gir vekst i sekundærnæringer og grunnlag for bosetting, turisme, industri og annen sysselsetting i dalen vår. Bøndene forvalter det meste av det synlige landskapet og er våre fremste kulturbærere.

Det er derfor vår plikt, som kommunenes øverste tillitsvalgte, å ta #bondeopprør21 på alvor. Tidligere var landbruket landets største næring, men har nå utviklet seg til å bli en minoritetsnæring. De fleste som driver i landbruket i dag har vanlige jobber utenom, til tross for at størsteparten har godt over 1 årsverk på sitt bruk. Kapitalforvaltning og ansvar øker i takt med gjeld. Vi er flere som er bekymret for helsesituasjonen til våre bønder. Mange har opplevd jordbruksforhandlingene som både uanstendig og uverdig. Flere av oss undertegnede har møtt opp på demonstrasjoner utenfor Stortinget, i tidligere forhandlinger. Det er derfor viktig for oss at tallgrunnlagene, som legges fram før forhandlinger, oppleves sannferdige og riktige for matprodusentene. Bøndene effektiviserer seg i tråd med politikken, men dagens inntektsberegning viser ikke samlet kostnadsutvikling. Landbruksnæringen må opp til et anstendig inntektsnivå som gjenspeiler både ansvar, utvikling, yrkessituasjon og arbeidsmengde.

Det siste året har vært helt spesielt der alle har måttet ta del i dugnaden. For landbruket har det ikke vært spørsmål om å stenge ned. Beredskapssituasjonen i landet har derfor fått mange til å åpne blikket for norsk mat. I denne vanskelige perioden, der mange næringer har blødd, har bøndene fortsatt sørget for trygg og sunn matproduksjon. Dette er noe vi skal være stolte av! I solidaritet med andre yrkesgrupper, satte ikke jordbruksnæringen fram noe krav i fjorårets forhandlinger. I år må vi støtte opp om den mest samfunnskritiske funksjonen som matprodusentene representerer. Kunnskap, yrkesstolthet, matvaresikkerhet og forvaltning av Gudbrandsdalens arvesølv, må nå få full uttelling i form av reell inntektsutjevning.

Ingunn Trosholmen, Jon Halvor Midtmageli, Anette Musdalslien, Arne Fossmo, Ole Tvete Muriteigen, Rune Støstad, Eldri Siem, Harald Sve Bjørndal, Bjarne Eiolf Holø, Edel Kveen, Guri Ruste, Mariann Skotte, ordførere i Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre, Lesja