Øverst i steinbruddet rydder Trond Randen plass for gravemaskinen. Nedenfor står Hans Petter Ytterstad og nikker over synet av hvor elegant eleven fører de største steinene ned med grabben for å minimalisere risikoen.
– Han er født inn i gravemaskina, sier faglæreren om 17-åringen fra Sel.
Ved Solør videregående skole er det flere av dem, når skolen i Våler er den eneste i Innlandet med Vg2 anleggsteknikk.
Der er gudbrandsdølene i flertall.
Emma, Ann Kristin og Gudmund vil bygge landet
Attraktive elever
Så populær er utdanningen at det kreves over fire i snittkarakter for å være sikret skoleplass.
– Ja, dessverre. Vi klarer bare å gi plass til halvparten av søkerne. Fordelen er at de som kommer inn virkelig ønsker en framtid i anleggsbransjen, sier Reidar Flermoen.
Det blir lagt merke til.
Avdelingslederen ser at det er attraktivt for entreprenørene å rekruttere lærlinger fra skolen. Til E6-utbyggingen kan det bli rekordmange.
Åtte prosent lærlinger
AF Gruppen setter en ny standard under byggingen av strekningen mellom Biri og Lillehammer. Der byggherren Nye Veier setter krav om sju prosent lærlinger, økte AF Gruppen kravet til åtte, både for egen virksomhet og samarbeidspartnere.
Prosjektleder Kristian Nilsplass (30) sier mangelen på arbeidskraft i bransjen er bakgrunnen for det offensive kravet.
– Målet er at flere ser verdien av å ha lærlinger, sier han og viser til at det blir flere underentreprenører.
Han regner med at 40 lærlinger er i arbeid når utbyggingene er i full gang. På det meste vil 500 være sysselsatt på strekningen mellom Roterud og Storhove.
Innen den tid skal masse graves ut i nærmere ett år før arbeidet med tunnelen kan starte ved Øyresvika på Vingnes. Hovslivegen må legges om og over 300.000 kubikk skal flyttes, for å bli dyrket mark på Boleng, garden sør for tunnelpåslaget. Til sammen 15.000 dumperlass.
Vil ha flere jenter
Nilsplass håper at han ser flere unge jenter i maskinene.
– Vi setter en ny standard på lærlingerandelen, men vi er ikke der vi burde på kvinneandelen. Vi ønsker oss flere, sier han.
På Solør videregående skole er cirka 10 av 105 anleggselever jenter. Blant dem 17 år gamle Ann Kristin Melby-Lisbakken fra Biristrand.
Nedstengingen under pandemien ble hennes vei inn i anleggsyrket.
Hun ble med faren på jobb i Lillehammer-firmaet Gjerdalen Entreprenør da skolen var stengt.
– Jeg satt i anleggsbrakka og gjorde skolearbeid, og fikk avslutte dagen med å hjelpe til med småtteri, forteller 17-åringen.
Det ga mersmak.
– Jeg bestemte meg for denne bransjen.
Fra høsten er hun lærling i Dokka Entreprenør og skal jobbe med boring og sprengning.
Blir pendlere
Lærerne ser at mange elever ved skolen tar et tidlig yrkesvalg.
Trond Randen var aldri i tvil. Han er født inn i familievirksomheten på Sel og slapp løs i gravemaskina fra begynnelsen av tenårene.
– Jeg bestemte meg tidlig på ungdomsskolen for at jeg skulle til Våler, sier Randen, som snart er lærling i Skanska.
Det samme gjorde Gudmund Haugen fra Skåbu. 17-åringen vant Innlandsmesterskapet for skoleelever i anleggsmaskinførerfaget og skal delta i Norgesmesterskapet i Stjørdal før påske.
Han sier forventningene til skolen er oppfylt.
– Det er et høyt faglig miljø, flinke lærere, mye utstyr og et svært godt miljø.
Han har ikke lærlingeplass foreløpig.
– Hva er målet?
– Jobb hos en av de større entreprenørene som har gode ordninger for lærlinger, og gjerne 14 dager på og av, som er en vanlig turnus i bransjen, påpeker han.
I likhet med kameratene Johannes Byre Stavheim fra Lesja og Oliver Sylling Andersbakken fra Vågå, ser han fram til brakkeliv med pendling hjem til Gudbrandsdalen.
– Jeg flytter ikke fra Skåbu.
Trond Randen blir også i Gudbrandsdalen.
– Jeg skal jobbe ute på anlegg, og på sikt ha en egen gravemaskin hjemme på Sel.
Kultur for brakkeliv
Avdelingsleder Reidar Flermoen ser at mange vil videreføre anleggskulturen i Gudbrandsdalen.
– Det er åpenbart en kultur for faget og brakkelivet i dalen. Mange unge er bevisste på at de vil til vår skole. Vi regner med at nærmere halvparten å våre 105 elever på bygg og anleggsteknikk er fra Gudbrandsdalen. Det virker som flere av dem er født inn i gravemaskina. De mest erfarne lærerne har undervist barn til tidligere elever, sier Flermoen, som snakker varmt om miljøet.
– Vi er heldige som har så mange dyktige og positive elever. Samtidig er vi heldige som har status som landslinje, noe som har bidratt til å samle kompetanse og fagmiljø med en god økonomisk ramme, sier Flermoen. Han viser til at skolen har cirka 50 anleggsmaskiner. Her er også flere simulatorer, hver til en halv million kroner, der elevene kan styre hver sin anleggsmaskin og koble seg opp for å jobbe sammen på ett og samme anlegg.
'
E6 en unik mulighet
På anleggskontoret på Vingens er prosjektlederen for E6-utbyggingen av de tidligere elevene. Kristian Nilsplass fra Lesja, som nå er etablert med familie i Vingrom, fullførte selv lærlingetiden i gravemaskina, før han gikk videre på høyskole og ble sivilingeniør og en av lederne i AF Anlegg.
Han ser E6-utbyggingen som en unik utviklingsmulighet for lærlingene.
– I tilsvarende prosjekter har vi hatt elever som har vært utplasseringskandidat fra videregående, før de har kommet tilbake samme vår med lærlingkontrakt. De har fullført læretiden, tatt fagbrev og fortsatt som dyktige fagarbeidere i det samme prosjektet. Når vi tar inn lærlinger, er det i utgangspunktet for å utvikle og beholde dem. Vi har vekstambisjoner og behov for flere fagarbeidere. De siste årene har cirka 15 personer tatt fagbrev hos oss hvert år. I dag har vi cirka 30 lærlinger. Mange av dem vil jobbe med E6-utbyggingen.
I AF Gruppen har mange ledere den samme praktiske arbeidserfaringen som Nilsplass, etter å ha startet i anleggsmaskinene.
– Det passet meg godt etter ungdomsskolen å gå videre på yrkesfag og i den praktiske retningen. Jeg skulle bli maskinfører, og Våler var det mest attraktive tilbudet også den gangen.
– Mister dyktige kandidater
– Hva tenker du om at det for mange er vanskelig å komme inn ved skolen?
– Det skjerper nok elevene til en ekstra innsats og bidrar til et høyt faglig miljø. Men jeg er sikker på at vi mister mange dyktige kandidater. Derfor er det viktig at det finnes andre parallelle muligheter inn i arbeidslivet. I AF Anlegg ansetter vi også ufaglærte. Vi har flere som gjennomfører fagprøve som praksiskandidater og blir dyktige fagfolk.
Reidar Flermoen deler synet.
– Ja, det er en svakhet at mange som ikke er like skolesterke ville blitt dyktige fagarbeidere. Det finnes flere andre muligheter for å komme fram til fagbrev, men de går glipp av bredden. På skolen kan en velge mer enn å bli anleggsmaskinfører. Elevene kan gå videre i sju andre retninger og ta fagbrev innen anleggsrør, asfalt, banemontør, brønn og borrefag, fjell- og bergverksfaget, veg og anlegg og veidrift og veidriftsvedlikehold.
Unge og flinke
Prosjektlederen på Vingnes er klar på hvem han etterspør når AF Anlegg må ut og hente enda flere medarbeidere og lærlinger for å bygge E6-parsellen til Lillehammer:
– Motiverte og interesserte elever. Dem er det mange av, og vi får tak i mange flinke lærlinger, sier Kristian Nilsplass, som til høsten igjen sender sine medarbeidere til Våler og bransjedagen, for å presentere firmaet og rekruttere flere.
Oddsen er lav for at det blir en gudbrandsdøl.