Gå til sidens hovedinnhold

Lege får kritikk for å spre feilinformasjon om koronavaksinen: – Andre sier jeg handler uforsvarlig, men jeg mener det motsatte

Fastlege Anja Zanjani deler en omstridt koronafilm på sin egen Facebook-side og hevder at faktasjekkere er «betalt for å holde viktig informasjon nede». Kritikere mener fastlegen lefler med konspirasjonsteorier.

Fastlegen i Sør-Fron har markert seg som skeptiker til koronavaksinen. På sin egen Facebook-side deler hun flittig lenker og innlegg om temaet. Hennes egen tekst med tittelen «Konspirasjon vaksine», som hun skrev før jul i fjor, er delt over 400 ganger og har fått over 700 kommentarer.

«Takk for at du deler»

I diskusjonen er det mange som heier på Zanjani og kaller henne modig. «Utrolig bra at du som er utdannet lege tør å stå fram med dette ... Respekt». «Takk for viktig og riktig info, som ikkje er å finne i dei offentlige og kontrollerte kanalene» er noen av kommentarene.

Blant dem som applauderer er trimdronning og koronaskeptiker Kari Jaquesson, som selv har laget en omstridt video der hun latterliggjør maskebruk og restriksjoner. Jaquesson mener Zanjanis pasienter er heldige som har en lege som bryr seg og oppfordrer dem til å ta informerte valg.

Fra fagfolk får Zanjani kraftig kritikk.

«Informerte valg er fint, men ikke på grunnlag av den feilinformasjonen som gis her», skriver Live L. Nesse, som har forsket på mikrobiologi og immunologi i 40 år og har to doktorgrader på feltet.

«Jeg håper og tror hun er en av veldig få leger som velger å uttale seg om vaksinene på et så sviktende faglig grunnlag», kommenterer professor i molekylær immunologi Anne Spurkland.

Heller ikke Gunnveig Grødeland, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, mener Zanjanis argumenter holder mål.

– Hun har åpenbart lest temaet, men det kunne være en god idé om faktaene blir satt sammen i en litt større faglig kontekst. Som fastlege har hun garantert troverdighet og respekt. Da er det problematisk at hun gir anbefalinger på så tynt grunnlag i en sak som har konsekvenser for liv og død, sier Grødeland til GD.

GD har bedt Grødeland gå gjennom en tekst Zanjani publiserte om koronavaksinen 10. februar. Grødeland mener teksten er full av feil og udokumenterte påstander.

Les også

Les ekspertens svar på Zanjanis påstander her

Anja Zanjani sier til GD at hun baserer sine fakta på informasjon fra andre fagfolk.

– I hvilke fora søker du etter informasjon?

– Jeg bruker blant annet nettstedet til Stiftung Corona Ausschuss, som siden juli i fjor har laget ukentlige intervjuer med professorer, leger og andre fagfolk. Et annet eksempel er en cellebiolog som har egen YouTube-kanal.

– Du får kritikk for å hente informasjon fra YouTube og ikke fra kvalitetssikret faglitteratur?

– Jeg henter også info fra slikt materiale. Men man kan heller ikke stole på enhver studie som blir produsert, og jeg har ikke spesialistkompetanse til å vurdere alt. Jeg stoler på spesialister som har satt seg inn i dette, sier Zanjani.

Mener faktasjekk er sensur

Blant materialet Zanjani har delt er en video som uavhengige faktasjekkere mener inneholder feil, misforståelser og villedende gjengivelse av fakta. Zanjani har hengt på følgende kommentar: «Faktasjekkere er betalt for å holde viktig informasjon nede, en moderne versjon av sensurering, uten at de har noen tilstrekkelig medisinsk kunnskap. Det viser bare hvor viktig og betydningsfull informasjonen er når de prøver å diskreditere den. Spre budskapet, at så mange som mulig begynner å se hva som virkelig foregår!».

– Stoler du ikke på de offisielle rådene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet?

– Ikke utelukkende, slik mange kolleger gjør.

– Mener du direktoratet og FHI ikke har nok kunnskap, eller at de bevisst gir feilinformasjon?

– Det ønsker jeg ikke å uttale meg om. Da blir jeg avfeid som konspirasjonsteoretiker.

– Noen mener du bidrar til å legitimere nettopp konspirasjonsteorier. Hva tenker du om det?

– Jeg baserer meg kun på medisinske fakta. Men jeg tror også politikk spiller inn.

– Du tror at det ligger politikk bak de offisielle rådene, og ikke bare medisinske begrunnelser?

– Når regjeringen innfører en del tiltak uten å begrunne dem med råd fra Helsedirektoratet, må man lure på hva som er motivene bak.

– Hva tror du?

– Det er jeg ikke kommet til bunns i.

Stoler ikke på WHO

Zanjani mener det er satset veldig ensidig på vaksine, og at det bør legges mer vekt på råd og informasjon som styrker helse og immunforsvaret. Hun mener man ikke må basere seg kun på spesialister i eget land.

– Norske myndigheter forholder seg blant annet til WHO. Stoler du ikke på WHO?

– Nei. WHO er ikke uavhengig, men en interesseorganisasjon der hovedsponsorene er Bill og Melinda Gates Foundation og andre aktører som har store andeler i de store farmasiselskapene.

– Det du sier nå ligner på det konspirasjonsteoretikere prater om?

– Ja, man blir puttet i bås med én gang, sier Zanjani, litt oppgitt.

– Man framstiller dette som noe mystisk og farlig i stedet for å undersøke lobbyisme og korrupsjon. Man bør være oppmerksom på hvilke interesser som står bak.

– Går for langt

For Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no, er argumentasjonen til Zanjani kjent stoff.

– At WHO har skumle hensikter og Bill Gates har interesser av koronapandemien er kanskje den mest utbredte konspirasjonsteorien i Norge nå, sier Kristiansen.

Hun mener faglig uenighet om smittevern og behandlingsmetoder er bra.

– Den uenigheten bringer oss framover. Men så er det noen som tipper over og mener helsemyndighetene har onde motiver og at det ligger en skjult agenda bak. Da er det en konspirasjonsteori.

– Det kan vel være gode grunner til å være kritisk til legemiddelindustrien?

– Ja, og det har mange journalister vært opp gjennom årene. Folk flest er skeptiske til den, sier Kristiansen.

– Synes du det er nok offentlig debatt under koronapandemien?

– I starten holdt alle seg i ro. Siden har det vært mye debatt. Jeg mener vi hadde tålt enda mer. Men smittevern og forskningsresultater diskuteres så det fyker i fagmiljøene. Det finnes neppe andre yrkesgrupper som er like kritiske som forskere, sier Kristiansen.

Hun mener likevel det er klokt å følge de offisielle helserådene midt under en pandemi og at en må akseptere at det tas politiske beslutninger om koronatiltak, akkurat som på mange andre samfunnsområder.

– Det er menneskelig å føle usikkerhet. Men å tenke at onde krefter ligger bak er å gå for langt.

Frykter at vaksinen kan skade

Anja Zanjani sier hun får ulike reaksjoner fra pasientene sine.

– En del som er skeptiske bestiller time for å spørre meg om råd.

– Hva slags råd gir du?

– Jeg forteller først hva regjeringen og Helsedirektoratet anbefaler, og så kommer jeg med tilleggsinformasjon. Men kun medisinske fakta.

– Er du redd for å påvirke folk til ikke å ta vaksinen på feil grunnlag?

– Nei, absolutt ikke. De velger selv.

– Hvis jeg spør deg som lege, hva ville du anbefale meg?

– Hvis du er helt frisk og ikke i noen risikogruppe, vil jeg si at du bør avvente og se.

– Og hvis jeg er i en risikogruppe?

– Jeg kan ikke anbefale en behandling der det ikke er medisinsk grunnlag for å vite om virker som den skal eller om den har skadelige effekter.

– Du er redd for å anbefale vaksinen fordi den kan være skadelig?

– Ja, den er for lite testet. Vi har sett tidligere at det ofte dukker opp alvorlige bivirkninger senere i forløpet.

Anja Zanjani understreker at hun i sitt arbeid som lege kun baserer seg på medisinske fakta og kunnskap fra studier og andre fagfolk – ikke politikk. Hun framholder også at hun ikke er generelt skeptisk mot vaksiner.

– Jeg er selv vaksinert. Det er barna også.

Hun mener hun har en forpliktelse som lege å få fram alternativ informasjon.

– Andre sier jeg handler uforsvarlig, men jeg mener det motsatte.

Forsker: Vaksinen er godt testet

Forsker Gunnveig Grødeland mener det ikke finnes en vaksine i verden som er så godt dokumentert offentlig som koronavaksinen.

– En av de vanligste innvendingene er at den er utviklet veldig raskt?

– Ja. Og det er superkult! sier Grødeland.

Hun framholder at det er den tidkrevende prosessen med å skaffe finansiering og behandle søknader som gjør at det vanligvis tar ti år å få en vaksine ut på markedet. Denne gangen har myndigheter og utviklere samarbeidet på en ny og effektiv måte.

– Alle regler for sikkerhet og utprøving følges. Men logistikken rundt har gått mye raskere, sier Grødeland, som legger til at vaksiner som nå er godkjent, bygger på tidligere forskning og testing.

Zanjani viser på sin side til andre fagfolk som sier det motsatte.

Les ekspertens svar på Zanjanis påstander her

– Sist helsemyndighetene oppfordret til massevaksinering var under svineinfluensaen i 2009. Etterpå viste det seg at enkelte fikk alvorlige bivirkninger?

– Noen få fikk søvnsykdommen narkolepsi. Forskning viser at dette i noen tilfeller skyldtes viruset (altså selve sykdommen), og i andre tilfeller vaksinen. I Norge var det en forhøyet andel av genetisk utsatte personer som fikk narkolepsi på grunn av vaksinen. Årsaken er at vaksinen vi brukte, ga sterkere responser enn den vanlige vaksinen mot sesonginfluensa, og mot en del av viruset det ikke var forventet at det skulle dannes responser mot. Langvarig testing i hundretusener av personer ville ikke synliggjort sammenhengen mellom narkolepsi og vaksinen mot svineinfluensa ettersom man også må være genetisk disponert for å få narkolepsi. Vaksinen vi har nå er sannsynligvis tryggere fordi den kun inneholder «piggen» i koronaviruset, altså bare den delen av viruset vi ønsker immunrespons mot. Vi har altså bedre kontroll på hva immunresponsene rettes mot.

Les mer om narkolepsi og svineinfluensa i artiklene fra FHI og forskning.no.

– Viktig å forklare

– Kan du garantere at koronavaksine ikke er farlig?

– Som forsker kan jeg aldri garantere at noe ikke er farlig. Men når vi ser på alvorlige bivirkninger historisk sett, så har dette ofte vært reaksjoner som også kan forårsakes av selve sykdommen eller viruset. Slike responser har vi ikke sett ennå, og nå er flere millioner vaksinert. Sannsynligheten er minimal, sier Grødeland.

– Hva med langtidsvirkninger?

– Det er alltid en risiko. Alvorlige langtidsvirkninger vil typisk være autoimmune responser (= fremkalt av pasientens eget immunapparat) på egenskaper ved viruset (eller viruset i vaksineform). Så langt har det ikke vært observert denne typen bivirkninger etter infeksjon med koronaviruset, derfor er det også lite sannsynlig at det vil oppstå etter vaksinering.

– Vaksinasjon er frivillig. Gjør det noe om et mindretall velger å ikke vaksinere seg?

– Det er estimert at vi trenger minst 75 prosent dekning for å få flokkimmunitet, men med de virusene som sirkulerer nå, er det mulig man må høyere opp. Vi vet ikke helt hvor grensen går. Enkelte kan ikke kan ta vaksinen, og noen ganger har den ikke effekt. Derfor er det viktig at flere enn det som egentlig trengs, tar vaksinen, sier Grødeland.

Hun forstår at folk kan føle usikkerhet og ubehag.

– Vaksine er et fremmed stoff som sprøytes inn i kroppen. Da er det viktig å forklare hvorfor man likevel bør gå gjennom dette ubehaget. Spørsmål må besvares på en god og faglig måte.

– Mener du helsepersonell bør ligge lavt i vaksinedebatten?

– Nei. Men fordi man er helsepersonell bør man sørge for å ha god kontroll på det man uttaler seg om. Det er helt legitimt å stille spørsmål – kanskje spesielt for helsepersonell. Det er viktig at de er bekvemme med det som skjer, sier Grødeland.

Også kommuneoverlege Anders Brabrand mener det er viktig med diskusjon.

– Jeg mener det må være takhøyde for diskusjon og ulike meninger om vaksinasjon. Det må være ytringsfrihet også for leger. Når det gjelder saken, så velger jeg å stole på den dokumentasjonen som foreligger og at vaksinen er trygg. Jeg har selv tatt den første vaksinedosen som helsepersonell, og jeg håper flest mulig velger å takke ja til vaksine, skriver han i en sms til GD.

Les også

Fastlege i Sør-Fron advarer mot koronavaksinen – Legemiddelverket reagerer på uttalelsene

FHI-overlege reagerer på vaksine-advarsel: – Hun trekker feil slutninger