Lillehammer kommune vurderer å legge ned Hammartun skole til fordel for ny skole på Søre Ål, eller på Smestad. Jeg identifiserer her et tydelig motsetningsfylt forhold mellom kommunens planer for samfunnsutvikling og kommunens planer for fremtidig skolestruktur. Har vi å gjøre med en selvmotsigende kommunepolitikk?

Lillehammer kommune har høye ambisjoner når det gjelder samfunn og byutvikling, og har utviklet et planforslag som nå er sendt til høring. I kommuneplanens samfunnsdel vises det til følgende tre satsningsområder: Gode hverdagsliv, attraktiv kommune og å være en ansvarlig tjenesteprodusent. Kommunens mål for hvordan det skal legges til rette for gode hverdagsliv for byens innbyggere står i sterk kontrast til flere av forslagene som skisseres rundt fremtidig skolestruktur.

Hva med miljøsatsingen?

I kommuneplanens samfunnsdel blir klima og miljømessige forhold løftet frem som en særdeles viktig satsning. Kommunen er opptatt av miljø. Det legges stor vekt på kvalifisering som miljøfyrtårn, og kommunen er tydelig stolt av sine nyetablerte sykkelveier. Et av kommunens formulerte mål på området er at Lillehammers innbyggere skal «treffe klima- og miljøbevisste valg i hverdagen». De fleste elever på Hammartun går til skolen for egen maskin. Dette gjør godt for folkehelse og miljø. Mennesker som bosetter seg urbant liker gjerne å forsere avstander til fots, og bil er derfor noe man ikke har investert i. Dersom Hammartun legges ned til fordel for ny skole utenfor sentrumskjernen vil kommunen motarbeide egne intensjoner, ved å gjøre det enda vanskeligere for innbyggere i sentrum å «treffe klima- og miljøbevisste valg i hverdagen». Valget for oss som bor i sentrum nord blir å enten sette seg inn i bilen, og suse gjennom byens samtlige lyskryss, eller sende spreke unger med buss til skolen. Det er trist for kommunen, barna og miljøet hvis «sentrumsforeldre» med gode sykkelvaner må tvinges inn i et dårligere «hverdagsliv» pga lite gjennomtengte valg av en uansvarlig tjenesteprodusent.

Hva med sentrum som bydel og mangfoldig nabolag?

En by uten skole i sentrum er særdeles uattraktiv for urbane barnefamilier. I høringen tilknyttet samfunnsdelen står det at kommunen skal «utvikle trygge og inkluderende oppvekstmiljø i hele kommunen» For å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø i hele kommunen, bør det også finnes barneskoler i hele kommunen, også i sentrum. Kommunen bør tenke langsiktig, og ikke handle i hastverk grunnet en pågående barneboom i et nybyggerområde.

Kommunen har som mål å «utvikle inkluderende nærmiljøer med gode møteplasser for alle» Skolen er en samfunnsinstitusjon som har stor betydning i samfunnet og i folks liv. Skolene er et møtested som binder folk sammen, skaper fellesskap i nærmiljøet og tilhørighet til bydeler. Det bygger seg egne lokalsamfunn rundt skolene, som er med på å «drifte» utviklingen i bydeler og nabolag. Ved å bevare sentrumsskolen vil kommunen svare til egen målsetting om å «legge til rette for at innbyggerne kan delta aktivt i utvikling av eget lokalsamfunn, både i bydeler og grender». Lillehammer sentrum er også en bydel, med en rik og mangfoldig sammensetting av mennesker, som også har behov for gode, og trygge møteplasser i nærmiljøet. Vi trenger skolen vår, bautaen i nabolaget. Det er jo dette nabolaget som skaper, og utgjør det ekte, levde livet i sentrum. La sentrum være et sted for mangfold, barnefamilier, og den nye generasjon med urbane fotgjengere.

Tving oss ikke ut i periferien, takk.

Sunniva Rogstad Hegvik, Lillehammer, høgskolelektor i spesialpedagogikk og foresatt