Det å konstituere seg etter et valg er en øvelse i hvordan lokaldemokratiet fungerer. Velgerne har sagt sitt i valget, og så er det opp til politikerne å konstituere seg slik man finner det best for kommunen. Det hviler et særlig ansvar på lederen av det største partiet – den som tar mål av seg til å skulle bli ordfører for kommende periode – å opptre samlende og som brobygger.

De fleste konstitueringer foregår ved avtalevalg. Det betyr som oftest at partier har samtaler seg imellom, og at noen ender opp med å lage avtale om fordeling av verv og posisjoner. Men da er bare første del av jobben gjort. Et avtalevalg krever at alle partier er med i en prosess som fører til at alle ser seg tjent med å signere en avtale. Det krever at man møtes alle partier – om nødvendig flere ganger - for å drøfte om man kan bli enige om en avtale.

For fire år siden vant Høyre og Sp valget i Lesja. Ap tapte stort. Da gjorde Sp avtale med Ap uten at man så mye som hadde en samtale med Høyre. Vi ble forelagt hvilke plasser man ville ha navn til, og «dett var dett». De færreste ønsker å signere en «avtale» som i realiteten er et «fait accompli», et diktat – slik foregår jo ikke et avtalevalg. Vi valgte den gang å signere på et avtalevalg selv om vi syntes prosessen hadde vært sterkt kritikkverdig – vi lot det gå på ordførers konto for nybegynnerfeil.

Prosessen som kunne ført til et avtalevalg ved dette valget har vært svært mangelfull. Etter et spedt forsøk på å lage en avtale med Høyre, kunne vi lese på nett etter noen uker at Sp og Ap hadde inngått avtale. Jeg gratulerte ordføreren i en melding. Så hørte vi ikke mer før jeg fikk en E-post fra ordføreren om at «som du vet har Sp og AP skrevet avtale om valgteknisk samarbeid – og der er vi enige om å gå for 2+2+1 i de to hovedutvalg og fjellstyre – dere må komme med navn». Jeg spurte inntil om denne fordelingen også gjaldt formannskapet men fikk til svar at i formannskapet hadde man gjort avtale om å følge forholdstall. Hvis man mener og tror det er slik man får til et avtalevalg, så har man ikke forstått hva politisk arbeid er.

Lesja Høyre har behov for å markere at vi fremover er den reelle opposisjon i Lesja kommunestyre. Vi har en helt spesiell situasjon der de to største partier som etter de skrev avtale for fire år siden, røk uklar etter et år og brøt samarbeidet. Vi vet alle hvordan forrige periode fortonte seg, med mange saker der Ap og Sp var uenige. Høyre valgte i stor grad å støtte Sp, både i formannskap og kommunestyre. Ikke minst støttet vi alle fire årene en ordfører – som menneske – når hun til tider følte seg urimelig utsatt, av ikke minst Ap. Lesja Høyre forventer at de to som nå igjen har inngått avtale om makt og posisjoner tar ansvar og faktisk lærer seg å samarbeide og å styre sammen.

I kommunestyret ender Sp opp med 8, Ap med 7 og H med 2 representanter. Det betyr at i alle saker der Sp og Ap ikke blir enige så kan den endelige beslutningen bli ett av tre:
1. Vi ender opp med tre ulike forslag til vedtak der Sp sitt forslag vinner. Bare i økonomiplan- og budsjettsaker kreves det nemlig alternativ votering – i alle andre saker kan man stemme for sitt eget forslag. Det vil hvile et enormt ansvar på Sp i de mange vanskelige sakene fremover dersom man ikke klarer å samle kommunestyret om de tunge vedtak som skal og må gjøres.
2. Sp og H blir enige og får flertall.
3. Ap og H blir enige og får flertall.
Lesja Høyre vil være en tydelig opposisjon de neste fire årene. Vi kommer til å fremme egne forslag til vedtak i kommunestyresakene. Så vil det være opp til Sp – og kanskje i særlig grad Ap siden Sp vil vinne dersom det stemmes over tre ulike forslag – å søke Høyres støtte i de saker der ikke samarbeidspartiene klarer å bli enige.

Lesja Høyre ville ikke enda en gang signere en avtale der vi ikke har hatt reelle forhandlinger med de to andre partiene etter at de skrev avtale. Det er ytterst spesielt at de to største partiene kan lage avtale seg imellom, kjøre forholdstall der man finner det for godt og ellers fordele etter forgodtbefinnende fordi kommuneloven åpner for at de to partiene også kan definere seg selv som hhv posisjon og opposisjon – det kalles på godt norsk «bukken og havresekken». F.eks. har man avtalt at Ap får opposisjonens plass i regionrådet. Det er spilt inn til departementet at dette bør endres når kommuneloven skal rulleres før neste valg!

For å oppsummere: Samarbeidspartiene har allerede brukt forholdstall på sammensetning av formannskap. De fleste vil vel mene at det er ytterst uklokt med tanke på at Høyre er i vippeposisjon i kommunestyret. Så hadde man bestemt at Høyre skulle få en plass i de to hovedutvalg og en i fjellstyret. Lesja Høyre ønsket forholdsvalg på de fleste andre posisjoner også for å markere oss som den reelle opposisjonen i Lesja kommunestyre – vi kunne ikke ha at Ap også skulle få lederen av kontrollutvalget og slik sett at samarbeidspartiene skulle lede kontrollen av seg selv. Vi ønsker å markere avstand til manglende politiske håndverk i forkant av konstitueringen og vi ønsker å tvinge de to samarbeidspartiene til å samarbeide og styre sammen og komme til kommunestyret med omforente forslag. Vi ønsker dem lykke til med det viktige arbeidet - særlig i formannskapet - i en for Lesja krevende periode!