De siste dagene har vi fra flere hold fått lese hvor tåpelige og trangsynte de folkevalgte i Lesja er, som ikke vil bevilge penger til WWF. Disse politikerne er valgt av innbyggerne i kommunen, for å forvalte vår pengesekk. Demokrati kalles det visst. Så vidt jeg har kunnet registrere (mulig jeg tar feil), skatter ingen av kritikerne til Lesja, så jeg vil be våre valgte, med ordføreren i spissen, være overbærende med disse, og ikke la seg påvirke av agitasjonen til folk som ikke har andel i vår felleskasse.

WWF har en forvaltningskapital en fattig utkantkommune bare kan drømme om. Mer enn en halv milliard dollar i 2019, så jeg er sikker på at Lesja trenger de stakkars kronene mer enn dem.
En, så jeg, var bekymret for ytringsfriheten, og en konsulent fra Lillehammer frykter negative signaler til ungdommen. Nå vel, det er vel ikke så dramatisk. Dette er en bevilgningssak, og det er de folkevalgtes plikt å si at du skal få, og du, men ikke du. Det kalles prioritering.

Om det skulle tolkes som noe signal, får det være opp til signalmottakerne å bedømme om de er positive eller negative. Skulle noen være i tvil, er det sikker konsulentbistand å få kjøpt. Men dette med ytringsfriheten er verre å forstå. Den kan vel ikke stå eller falle på grunn av noen få tusenlapper fra Lesja.

Ola Einbu, Lesja