Gå til sidens hovedinnhold

Lev livet i reiselivet!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når man leser GD som kommunepolitiker i Norddalen bør man vel være takknemlig for at fylkestinget gikk inn for å legge ned reiselivslinjen på Otta. Våre unger skal i hvert fall ikke bli del av en «underbetalt arbeiderklasse», våre unger skal ikke måtte jobbe med folk «som snakker gebrokkent norsk» og til ugunstige tider. Eller?

Å innta scenen spisesalen er og improvisere framfor de sultne tilskuere. Å få fram dramaet i råvarene med palme(kål) fra Vågå som statist. Å spenne tråden fra brødmose til fritert reinslav i en kulinarisk komedie. Å kunne sjonglere med mandelpotetene, å kjenne på spenningen under den dramatiske fortellingen om Russvatnet. Å ha publikum i sin hule hånd når råvarene skal gjennom sin siste foredling. Historien. Livet som stolt servitør.

Å jobbe med Lena, som var 14 i fjor. I sommer styrer hun kommunikasjonen mellom spisesalen og kjøkkenet. Hun passer på å servere rett mat til rett bord. Der står hun i den røde busserullen, pen svart bukse og sko og forklarer gjestene ingrediensene ved bordet. Å ha henne som kollega og ikke elev. Å se henne vokse. Livet på en sesongbedrift.

Å ta imot med varme og fyr i peisen, å by på oppmerksomhet, å tenne lys, å dele av lokalkunnskaper og sikre at oppholdet blir som det ble drømt om, å ta vare på en fremmed som forvandles til en gjest med en nøkkel til et rom, å spørre om folk har sovet godt. Å lytte. Å by på en utsikt og en frokost. Livet på hotell.

Reiseliv er en internasjonal næring, der det er essensielt å reise og utdanne seg i kulturer og språk. Det å tro at høyere lønninger er løsningen på «problemet» med at det er «for mange utenlandske arbeidstakere» – hva er det? Det blir vel neppe færre høyt kvalifiserte arbeidssøkere fra land med lavere lønnsnivå når lønnsnivået i Norge blir hevet? Avslører vi diskrimineringen Fellesforbundet driver med og som GD henger seg på?

Jeg vet om mange personer og familier som er takknemlig for at reiselivsbedrifter har jobber å tilby for ufaglærte, for de som ikke er de teoretisk skoleflinke, for de som ønsker å komme seg inn i arbeidslivet, for ungdommer som får sitt første møte med et spennende arbeidsliv.

Jeg vet om mange bedrifter som tilbyr langt over tarifflønn for å beholde sine flinke norske OG utenlandske ansatte etter hver sesong, som legger til rette for faste stillinger, men som mister disse likevel – av en grunn som ikke har blitt nevnt: Det som scorer høyt på beliggenhet i reiselivssammenheng scorer ikke like høyt på beliggenhet når det gjelder å ha et liv ved siden av jobben. Enklere sagt: Veldig mange reiselivsbedrifter i Gudbrandsdalen tiltrekker seg de som ønsker å jobbe en periode (!) i fjellet.

Men det betyr jo ikke at våre ungdommer ikke skal få muligheten til å utdanne seg innen reiselivsfaget! Nei, det betyr at det er våre ungdommer som har de beste forutsetningene til å nå høyt opp i faget – fordi de har muligheten til å starte tidlig, lære fra bunnen og det i tillegg i et internasjonalt miljø.

«Hele Norge hele året» – var slagordet Innovasjon Norge nettopp hadde tatt i bruk før pandemien. Sesongvariasjoner er en stor utfordring for å sikre trygge og gode arbeidsplasser. Det er nå, i pandemien, at en må bruke tiden for omstilling mot produkter som sikrer lengre sesonger og når nye markeder. Det er nå en kan vri både støtteordninger og utdanning bort fra kvantitet og mot kvalitet, som gagner næringsutvikling i distriktene. La oss kjempe for reiselivslinja på Otta!

Karola Wenzel, Vågåmo