Gå til sidens hovedinnhold

Likemann er en hjelp ut av rusen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Likemannsarbeid har nå blitt etablert innenfor helse/ ettervern i en del kommuner og hjelpeorganisasjoner. Jeg leser i innlegget til Ap, 16/4 at penger ikke er øremerket til oppfølging til ruskoordinator. For dem som trenger hjelp, har satsing på likemann/ kvinne vært å slå to fluer i en smekk.

En tidligere rusmisbruker som har kommet « ut av det», vet hvor skoen trykker og har en erfaringskompetanse du ikke kan lese deg til. Ingen kommer ut av rusen/ avhengigheten uten hjelp.

Jeg har selv jobbet som lønnet likemann i samarbeid med koordinator/ sosionom i annen kommune tidligere, der brukere som trenger hjelp har mye lettere for lykkes, da likemann er tilgjengelig 24/7 og møter bruker på « samme plan» i motsetning til koordinator som ikke innehar rus/ avhengighets kompetanse. Det må selvsagt foreligge kvalitetssikring i bunn, der likemann står støtt i møte med den de skal være likemann for, og det er viktig med minst 2 års avholdenhet.

Dette høyner statistikken på at gjengangere/ svingdørspasienter går ned og flere klarer komme ut av «offerrollen» ved å gi tillit og lønn til likemann som igjen, hjelper person som med tid, klarer snu det negative til ny likemann og «uavhengig» kommunal støtte. På sikt mener jeg at kommunen sparer på dette. Jeg håper Lillehammer kommune henter erfaring fra kommuner der dette er etablert og får egnede likemenn i sin stab.

Reidar Andreassen, Lillehammer