I et leserinnlegg i GD den 6. juli retter tidligere fylkesmann i Oppland, Knut Korsæth oppmerksomheten mot den økonomiske situasjonene i Lillehammer kommune; Og han tar til orde for at tilsyn av statsforvalteren synes å være til stede.

Det er forhold som tilsier at kommunen ikke ivaretar sine lovpålagte oppgaver godt nok. Han er ikke alene om å mene dette.

Avisoppslag og leserinnlegg i GD bærer preg av at svikten innenfor helse og omsorgssektoren er omfattende og vedvarende. Leserne blir jevnlig møtt med overskrifter som indikerer dette.

Bak overskriftene beskrives hendelser som avvikende oppfølging av hygiene, eldre som sitter og ligger i urimelig lang tid i våte bleier, mangelfull bekledning, ensomhet, mangel på stimuli, uverdige forhold, vekttap og uttørring mm. – Forsømmelsene er mange, og verre kan det bli.

Det er våre folkevalgte politikere som gjennom ulike styrer, råd og utvalg er gitt ansvaret for å legge føringer og bestemmelser for innhold og prioritering av tjenestetilbudene i kommunen. Politikerne gir ofte uttrykk for ulike forklaringer og meninger om årsakene til at omsorgen svikter, og det pekes på generelle løsninger og at kommunen bruker mer penger enn andre innenfor helse og velferdssektoren.

Resultatet blir at de går inn for budsjettrammer som opprettholder og skaper ytterligere vanskeligheter og problemer for de det gjelder og deres pårørende, som i dette «spillet» sitter igjen som svarteper.

Kommunens innbyggere kan få innblikk i de politiske uttalelser og avgjørelser ved å lese møteprotokoller fra kommunestyret, formannskap og politiske utvalg. Disse er tilgjengelige via kommunens hjemmeside.

Både til kommunebudsjettet for 2020 og for 2021 ga kommunens eldreråd et klart og sterkt uttrykk for at kutt i budsjettrammer og konsekvenser for tjenestetilbudet innenfor helse og velferd ikke er basert på en grundig nok analyse av behov, ressurs- og kompetansekartlegging.

Eldrerådet mente at det ville være uansvarlig å redusere budsjettrammene innenfor sektor helse og velferd, og ga uttrykk for følgende:

«Lillehammer kommune har kommet til et alvorlig vendepunkt. Det må en dramatisk endring til på forbrukssiden. Å skjære ned på budsjettrammene innenfor lovpålagte tjenester er på kort og lang sikt verken økonomisk, helsemessig eller sosialt bærekraftig.

Budsjettnedskjæringene som må foretas bør skje gjennom reduksjoner i budsjettrammene til: Sektor-by og samfunnsutvikling, Fagenheter og andre Fellesområdet.

For at Lillehammer skal opprettholde et aktivitetsnivå innenfor kultur og idrett må det private næringsliv, frivilligheten, staten, organisasjoner og privatpersoner utfordres til å stille opp med økonomi i form av forpliktelser, donasjoner, tilskudd, innsamlingsaksjoner og dugnadsinnsats.»

Tor-Even Heltorp, Lillehammer