Isolert sett kan sikkert alle juble og gi rosende ovasjoner over byggeprosjekter i regi av vår kommune. Slik også for Terrassen.

Hvor er GD og lederskribenten i denne sammenheng? En tirade i positive vendinger, uten et eneste ord om kommunens økonomiske situasjon som har gått fra vondt til verre. (GD's leder 8.8)

Det er dessverre ikke slik vi kan styre økonomi og prioriteringer i Lillehammer kommune.

Og kostnaden for Terrassener til nå ca. 40 millioner. Og Ap-koalisjonen stemte ned forslaget om et inntektsbudsjett med sine 24 stemmer som skulle synliggjøre inntekter som skulle dekke noe av kapital- og rentekostnadene! Et inntekts- og utgifts budsjett som fortsatt mangler. Hva sier det om koalisjonens økonomistyring og prioriteringer?

Det er bare å ta en titt på årsberetningen og regnskapet med noter for 2020. Dette er dokumenter som i sin form og presentasjon gir en normal leser store utfordringer å forstå. Men vi burde likevel kunne stille noen krav til økonomisk forståelse til innvalgte politikere og GD-redaksjonen?
Hva med å skrive artikler som gir et bedre helhetsbilde?

Hva sier lederen: «Det står ikke bedre til med kommuneøkonomien i dag enn det gjorde da flertallet i kommunestyret vedtok å låne 18 millioner kroner til tiltaket, og vi har ingen illusjoner om at dette stedet har fått sin siste kommunale krone».

Hvorfor vil ikke GD’s leder se ting i sammenheng slik det er nødvendig innen kommunal økonomi, styring og prioritering.

Alle tre hovedindikatorer for en bærekraftig økonomi er gått fra vondt til verre fra 2016.

Kriteriene er krav netto driftsresultat, størrelse på disposisjonsfond og netto gjeld.

Og det er ett parti med sine koalisjonspartnere som må ta ansvaret for dette.

Den langsiktige gjelda i kommunen er nå på ufattelige 6900 millioner, herav utgjør pensjonsforpliktelser 2850 millioner. Og da har ikke kommunen tatt høyde for AFP-ordningen som er etablert og slår direkte inn på driftsbudsjettet.

Den langsiktige gjelda har en løpetid på ca. 30år og nedbetales med minimumsbeløp på skarve

113 millioner per år. Det vil altså ta 36år pluss renter før nåværende gjeld er betalt.

Og hvem tror at Lillehammer kommune ikke vil ta opp nye lån i de neste 30 årene?

Det nåværende politikere i ansvarsposisjon og den kommunale ledelsen gjør er å sende regninga for denne lånekarusellen til neste generasjon.
Er det ikke akkurat det, det motsatte en bærekraftig og miljørettet organisasjon skal gjøre?

Og i særdeleshet nå når olje- og gassinntekter skal bort. Hvor skal pengene da komme fra?

Jeg er redd at generasjonen som er født etter 1980 har levd for lenge i «honningkrukka» og ikke tar innover seg hvordan en sunn økonomi er skrudd sammen. Det samme kan se ut til å gjelde noen politikere og kommunal drift.

Hva er det for framtidsgrep som skal redde oss og Lillehammer kommune?
Svaret er prosjekt Balanse ’24!

Det må bety at Ap og koalisjonspartnere må ha ryddet opp økonomien før neste valg høsten 23. Ordfører Trosholmen uttrykte i 2019 at hun ville bli husket for å ha ryddet opp i den økonomien hun og hennes parti selv står bak.

Prosjektet Balanse '24 er i nåværende periode sier at det skal etableres en bærekraftig økonomi. Neste kommunevalg vil være avgjørende for hvem som arver den økonomiske bærekraften for denne perioden.

Dette blir spennende å følge opp. Alvorlige signaler er allerede utsendt fra kommunedirektøren og ordføreren, men de søker kanskje andre oppgaver når tida er moden?

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerep. (Sp)