SVs snuoperasjon i E6-saken på Lillehammer er oppsiktsvekkende. Etter mange års samarbeid om planlegging, ble det litt ubehagelig. På tide å snu kappa.

Blir du valgt inn i et kommunestyre, kommer du i posisjon til å påvirke i mange saker som har større eller mindre betydning for lokalsamfunnet og for dem som lever der. Enkelte saker er bare gladsaker, i andre saker må du velge mellom to onder – litt «pest eller kolera». Bygging av ny E6 har blitt litt av det sistnevnte. Det er bra å kunne komme raskere fram for folk og leveranser, økt sikkerhet og bedre framkommelighet for utrykningskjøretøy, for å nevne noe.

Likevel – det blir interessekonflikter når trasé skal velges. Det er umulig å velge en trasé for firefelts motorvei som ikke berører naturinteresser, dyrkingsareal, boliger, friareal, støyproblematikk eller annet. Jeg er enig med SVs Ingunn Dalan Viks forståelse om at vedtaket om vei er fattet på et nasjonalt nivå. Som lokalpolitikere er vi invitert til å påvirke hvordan ny vei kunne gjøre minst skade og samtidig være best mulig gode for Lillehammer. Jeg beklager også at InterCity ikke har blitt prioritert høyere nasjonalt, men lokalpolitikere må likevel ha en mening om vei.

Ingunn Dalan Vik sier at Lillehammer SV aldri har snudd i synet på utbygging av E6. Det stemmer ikke. Det er enkelt å søke på nett og finne leserbrev fra Lillehammer SVs Mizanur Rahaman og Gunnar Linderud, som avsluttes med følgende setning: «Vi har et nasjonalt ansvar ut over snevre egeninteresser for å bidra til gode løsninger for ny E6 forbi Lillehammer». At Rahaman går ut i avisen og sier nei til ny E6 fordi «standpunktet har modnet», framstår ikke troverdig. Men det framstår ganske bekvemt.

Terje Kongsrud, Lillehammer Venstre