Gå til sidens hovedinnhold

Plukk opp dritten etter bikkja di!

Artikkelen er over 4 år gammel

Veterinær Ketil Løland Jacobsen ber hundeeierne å oppføre seg ordentlig.

LILLEHAMMER: – Både hundene og eierne vil være tjent med at samfunnet er positivt innstilt til hundehold. Det skjer ikke hvis hundeeiere er likeglade og lar hundens etterlatenskaper bli liggende igjen i skiløyper, turområder, veger og gater, sier veterinæren ved Sentrum Dyreklinikk.

Han ønsker å bidra til oppdragelsen av hundeeierne i distriktet.

Bruk posen

– Så, hva handler dette om? spør han.

Og svarer selv: – Jo, kort og godt at en hundeeier til enhver tid skal ha en pose i jakkelomma, og benytte posen! Jeg er overrasket over at vi ikke har kommet lengre med holdningene etter flere runder med fokus på dette. En spasertur i populære områder for lufting av hund er rystende, det ligger etterlatenskaper på hvert hjørne. Dette dreier seg om hygiene, trivsel og smitteforebygging. Mange steder finnes offentlige søppelkasser, og jeg mener en hundeeier på tur må få lov å kaste posen i en privat grå dunk på sin ferd.

Huseiere som pryder sine dunker med plakater om «Hundeposer forbudt» har jeg ikke mye sansen for. Men, selvfølgelig, det mest ryddige er at hundeeieren tar posen med tilbake til egen søppeldunk, sier han.

– Skal man bruke robuste hundeposer som det ikke går så lett hull på, eller poser i nedbrytbar plast, såkalte bioposer?

– Renovasjonsselskapet Glør ønsker ikke hundeposer av nedbrytbar plast i sine brune dunker.

Plasten skaper tekniske problemer i Mjøsanlegget, som er biogassanlegg. I Glør sitt område skal derfor restavfallsdunkene benyttes.

I de tilfellene der matavfall behandles i komposteringsanlegg, skaper ikke bioposene de samme problemene.

I distriktet for øvrig må man forhøre seg med sitt renovasjonsselskap, oppfordrer han.

Nedbrytbare bioposer har derfor begrenset nytte. Noen hundeeiere benytter slike poser, og kaster dem så ut i naturen.

– Dette er etter min mening litt tankeløst; nedbrytingen går sakte, og posene blir liggende synlige i lang tid.

Hundemøkk i løypa

Til de mange skiglade hundeiere: Hva skjer i løpet av de første 100 meterne av skituren? Jo, bikkja setter seg ned og driter! Til irritasjon og sjenanse for andre skigåere.

– En samvittighetsfull hundeeier vipper avføringen ut av løypetraseen med skistaven, med god «møkkspredning» som resultat. Andre eiere haster videre og later som de ikke har sett at bikkja satt der med krum rygg.

Det er helt forståelig og fysiologisk at hunden må gjøre fra seg i slike situasjoner. Spenningen og gleden hjemme og i bilen har sin pris, forklarer han.

– Hvordan kan hundeeierne løse dette på en bedre måte?

– Du kan stoppe bilen og lufte bikkja før du kommer til utgangspunktet for skituren. Og plukke opp møkka. Eller sørge for at du alltid har en solid hundepose i ryggsekken, rompetaska eller drikkebeltet.

Og hva har du i hundeposen? Jo, en liten hagespade! Med spaden kan du enkelt hive avføringen vekk fra løypa og ut blant revens og elgens etterlatenskaper.

Spaden rengjøres fort i snøen, og puttes i posen, som knytes igjen. Klar til neste behov, forklarer han.

Til slutt kommer Løland Jacobsen med denne oppfordringen: – I år skjerper vi oss, enten vi er på vanlig luftetur eller på skitur! Vi viser oss som ansvarlige hundeeiere, og bidrar til at alle har det trivelig, både nå og til våren og sommeren.