– Hvem vil ta ansvar for Giganten?

HUSLØS: Dette er en norskprodusert bil med plass til 11 personer. Nærmere 4 tonn tung 
fikk den klengenavnet "Giganten". Bygget i 1917 av Clarin Mustad og inntil nylig oppbevart på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum i Lillehammer.  Bilen hadde mange tekniske nyvinninger og ble viet stor oppmerksomhet på en bilutstilling i Paris i 1922. Skulle være en del av Norges nasjonale rullende kulturarv bevart på et nytt nasjonalt senter for kjøretøyhistorie på Norsk vegmuseum. Nå er investeringen strøket av statsbudsjettet for 2016.

HUSLØS: Dette er en norskprodusert bil med plass til 11 personer. Nærmere 4 tonn tung fikk den klengenavnet "Giganten". Bygget i 1917 av Clarin Mustad og inntil nylig oppbevart på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum i Lillehammer. Bilen hadde mange tekniske nyvinninger og ble viet stor oppmerksomhet på en bilutstilling i Paris i 1922. Skulle være en del av Norges nasjonale rullende kulturarv bevart på et nytt nasjonalt senter for kjøretøyhistorie på Norsk vegmuseum. Nå er investeringen strøket av statsbudsjettet for 2016.

Artikkelen er over 3 år gammel

Blant gammelbilentusiaster landet over er det skuffelse og sinne over at Samferdselsdepartementet ikke vil bidra til et nytt nasjonalt kjøretøymuseum. Norskproduserte Giganten fra 1922 er en av bilene som er husløse.

DEL

Redaktør Jon Winding-Sørensen skriver på Bilnorge.no at det absolutt ikke er greit med den gammelbilsorgen som nå brer seg over landet.  Han mener staten svikter og at andre må ta ansvar.

- Som en midlertidig kriseinnsats vil jeg derfor høyst privat foreslå at bilimportørene sørger for å kompensere for kultur-myndighetenes manglende interesse inntil de kommer på banen, skriver redaktøren.

Les hele saken her: Gammelbilsorg over statsbudsjettet

– I stedet for å sende 500 kroner pr. solgt elbil, kan de overføre det bidraget til en kjøretøyhistorisk innsats, skriver Winding-Sørensen.

Les også: Stenger museet etter 32 år

- Bilimportørforeningen fyller 100 år i 2016. Det hadde vært litt av en jubileumsmarkering hvis de gjorde det. Og hvorfor ikke ta i skikkelig – 500 kroner pr. bil, elektrisk eller ikke, skriver han.

Kjøretøyhistorien taper

Direktør Geir Atle Stormbringer skriver dette om den manglende satsingen på å sikre norsk bilhistorie.

I disse dager avvikler stiftelsen Norsk Kjøretøyhistorisk Museum sin virksomhet på Lillehammer etter 32 års drift. Det var forventet at regjeringen ville finne rom for et nasjonalt kjøretøyhistorisk museumsanlegg, plassert og organisert under Norsk vegmuseum på Lillehammer, i statsbudsjettet.

- Nok en gang er det skuffende å se at kjøretøykulturen taper i kampen om kronene, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer. Norge har faktisk hatt mange bilfabrikker og lange håndverkstradisjoner knyttet til denne industrien.

– Det er en viktig nasjonal oppgave å ta vare på et representativt utvalg av denne delen av vår felles, industrielle kulturarv, slår Stormbringer fast.

Kjøretøyhistorien i Norge har i alle år vært overlatt til en rekke private «motormuseer» og samlinger. Private samlinger har i stor grad vært preget av tilfeldige utvalg basert på private interesser og ressurser. - Kjøretøy har kulturhistorisk sett vært neglisjert i alle år, selv om den kanskje representerer den viktigste teknologiske nyvinningen og pådriveren for utviklingen av Norge i nyere tid, sier Stormbringer.

Den videre forvaltningen av kjøretøyhistorien er nå høyst usikker. Det er i realiteten ingen private eller statlige organ som pr. i dag har ressurser til å ivareta disse minnene for ettertiden. Kjøretøyhistorien har så langt falt mellom to stoler.

- I departementene har man vært nærmest handlingslammet fordi tematikken plasserer seg i skjæringspunktet mellom kultur og samferdsel, mener Stormbringer.

Det har vært arbeidet med konsolidering av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum og Norsk Vegmuseum i 15 år. Nå er det bred enighet mellom Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Oppland Fylkeskommune om at et nasjonalt senter for kjøretøyvern på Norsk vegmuseum er en god løsning. Alle avtaler mellom partene er på plass og økonomisk bidrag til drift fra Oppland Fylkeskommune sikret. Samtidig har de ledende kjøretøyorganisasjonene KNA, NAF og Amcar støttet konsolideringen.

Manglende bevillgninger

Ved museet sto man klare for å brette opp ermene og ta tak i denne store, nasjonale oppgaven i henhold til de retningslinjer som ligger til grunn for museal virksomhet. Museet har, som det eneste nasjonale anlegget i Norge, ivaretatt kulturminner knyttet til veg og vegtransport siden åpningen i 1992. Det er derfor helt naturlig, og på høy tid at det nasjonale ansvaret for kjøretøyhistorien nå legges til Norsk vegmuseum. Med manglende bevilginger over statsbudsjettet henger denne delen av vår felles kulturarv i løse luften.

Maskiner, teknologi og kjøretøy knyttet til Norsk veghistorie vil alltid være en del av Norsk vegmuseums ansvar og virkefelt. Vi tar til etterretning at det ikke har vært sterk nok politisk vilje til å sikre den rullende kulturarven i statsbudsjettet 2016. Norsk vegmuseum står sterk og klar til å ta det nasjonale ansvaret her når politikerne innser at vern av den rullende kulturarven er en vesentlig nasjonal oppgave.

Artikkeltags