Terrassen er vedtatt å utvikle til et nytt felles offentlig rom i Lillehammer by. Det har tatt lang tid å komme dit, det har vært en omstendelig prosess med mange innspill fra byens befolkning.

Det som forundrer meg – også tatt i betraktning kommunens anstrengte økonomi – er at det ikke for lengst har vært søkt om eksterne midler til Terrasseprosjektet. Det måtte forslag, i siste liten, fra Rødt og Krf for å få dette opp på agendaen – få høynet ambisjonene noe, og få inn kunst og lekeapparater i planleggingen.

Det har aldri vært så mye midler tilgjengelig for oppgradering av offentlige rom i Norge som nå. Hvorfor har ikke kommunen søkt KORO, Kulturrådet, Eidsiva og andre offentlige og private institusjoner om bidrag til Terrassen? Og næringslivet i byen – hvorfor er de ikke for lengst tatt med i en dialog og bedt om å bidra med tilskudd?

Se til Drammen, der byens næringsliv på eget initiativ, la 10 millioner på bordet til et kunstverk på Strømsø torg, som en gave til byen, en by som nå besøkes av delegasjoner langveisfra for å lære om byutvikling og oppgradering av offentlige rom.

I et slikt perspektiv er det forstemmende å se Lillehammers manglende kvalitet i byutviklingen og i særdeleshet mangelen på ambisjoner for våre offentlige rom. Når eiendomsutviklerne nærmest har fritt spillerom i sin utnyttelse av sentrale arealer – og med det er i ferd med å kvele byen – er det viktigere enn noen gang at våre sentrale fellesrom utvides og oppgraderes – ved hjelp av relevant kompetanse og med kunstprosjekter som en naturlig del av planene.

Lillehammer kommune må ta i bruk de kreative kreftene som finnes i overflod blant byen innbyggere, arkitekter og kunstnere – for å utvikle Terrassen og elveløpet og Lilletorget på en bedre måte enn planene tilsier i dag. Tenk bare hvilke muligheter som ligger i å utnytte vannet fra elva, lede det inn til små plaskedammer for ungene – skøyteis om vinteren. Legge til rette for økologisk bevissthet med blomster, trær og buskbeplantning tilrettelagt med tanke på å danne en optimal biotop for et mangfold av humler, sommerfugler og fuglearter. Gjerne med henblikk for ivaretakelse av både utsatte plantearter, insekter og fugler.

Lillehammers befolkning savner entusiasme, et ekte engasjement og høye ambisjoner for Terrassens framtid.

Egil Martin Kurdøl, Lillehammer