Litteraturfestivalens forhistorie

Av
DEL

leserinnlegg

Det er interessant å tenke på hvordan Norsk Litteraturfestival har utviklet seg til å bli Nordens største i sitt slag fra den gang Sigrid Undset-dagene var navnet. Imidlertid er festivalens forhistorie underkommunisert, til dels henvist bak glemselens slør. Det var nemlig Oppland Forfatterlag ved sin representant Ildri Honne som i Undsetdagenes råd tidlig formidlet lagets tanker om en sterkere markering av Nobelprisvinnerens verker og norsk litteratur generelt, fortrinnsvis i Undsets hjemby med dikterhjemmet Bjerkebæk som magnet.

Gradvis fikk disse ideene gjennomslag i nevnte råd, og en kan vel trygt si at festivalen har vært en stor suksess helt fram til årets digitale koronaløsning. Ildri Honne arbeidet både med bokkafé, skrivekurs under festivallogoen.

Sentrale navn i festivalens historie er Nan Bentzen Skille, forlagssjef William Nygaard, Helene Strand Johansen, prosjektleder Trine Vollan og til dels Christianne Undset Svarstad, som ikke var synlig begeistret for ideen til å begynne med. Den første tiden ble Sigrid Undsetdagene karakterisert som et dugnadsprosjekt. Etter hvert kom flere kulturinstitusjoner med, som Universitetet i Oslo, NORLA (Norwegian Literature Abroad) Utenriksdepartementet, Oppland fylkeskommune og Høgskolen i Lillehammer.

De aller første spirer til festivalutnyttelse av Sigrid Undsets posisjon i kulturbyen, fant sted lenger tilbake, i 1975 under Lillehammerdagene.

Det året ble arrangementet for første gang høytidelig åpnet i det som het Lille Maihaugsal. I åpningstalen ble det markert at det nettopp i Lillehammer lå muligheter for en framtidig festival.

Lillehammerdagenes kulturelle del i 1975 ble imidlertid viet forfatteren Tarjei Vesaas, som dessverre ikke var med oss lenger på det tidspunkt. Men andre del av forfatterteamet fra Vinje i Telemark, Halldis Moren Vesaas ble invitert. Opplegget gikk ut på å ha et publikumsmøte med henne i Bøndernes Hus. Begrepet «bokbad» var ikke oppfunnet ennå, men samtalen med henne om sin manns forfatterskap vakte stor interesse. Særlig ble det lagt vekt på romanen «Dei svarte hestane».

Lillehammer Kino lå da som nå vis-à-vis møtelokalet. Derfor var det naturlig å forflytte over dit hvor kinosjefen satte opp filmatiseringen av romanen som var blitt diskutert. Halldis Moren Vesaas var storfornøyd med markeringen da hun ruslet tilbake til Hotell Kronen. Forfatterbesøket ble finansiert via Norsk Forfattersentrum.

Det var ikke bare Vesaas som ble fokusert i arrangementet de dagene. Trubaduren og viseskaperen Alf Cranner hadde egen visekveld i Klubben i HH-Huset, og søskenparet Eriksen fra Lillestrøm framførte viser over hele byen.

Rundt vinterlekene i 1994 markerte Oppland Forfatterlag seg med antologien «Hilsen fra Oppland» Jakob Weidemann stilte med bokomslaget, og redaksjonskomiteen hadde det privilegium at når det gjaldt ikke levende, ble strek satt ved nobelprisvinnerne Bjørnson, Hamsun og Undset.

På redaksjonskomiteens vegne fikk jeg på Bjerkebæk napp hva angikk bruk av gamle manus fra henholdsvis Undset og Hamsun. Christianne Undset Svarstad svarte meget imøtekommende: – Undset er greit, og i ettermiddag skal jeg snakke med Tore Hamsun på telefon fra Kanariøyene. Dermed var også Hamsun i boks.

Oddvar Rakeng, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags