I GD 15 juli skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), sitat: «Innbyggerne våre fortjener trygge barnehager, gode skoler, verdig omsorg og moderne tjenester. Da må vi sørge for at kommunene er i stand til å levere».

Og veien til det målet, er ifølge Monica Mæland, at kommunesammenslåinger er det som må til for å kunne gi «bedre og mer effektive tjenester». Hennes forgjenger, Jan Tore Sanner (H) uttrykte at kommunesammenslåinger er nøkkelen som må til for å få «robuste kommuner». Slik holder Høyre og regjeringen på – for fagre ord koster ikke penger.

Det synes å være ekstremt langt mellom liv og lære i Høyre. For tallene – det som koster penger – viser noe helt annet. I 2018 viser det seg at hele 172 av landets kommuner gikk i minus, mot kun 30 kommuner i 2016. Det vil si at 40 prosent av landets kommuner går i minus.

Det pekes på kommuneunderskuddene skyldes manglende finansiering fra regjeringen, og at slik underfinansiering utløser blant annet kutt i velferden, og det hindrer sårt tiltrengte utviklingsmuligheter for at kommuner kan forbedre seg og ekspandere lokalt. Velferdskuttene viser seg å skje først og fremst innenforskole, oppvekst, helse og omsorg. Konklusjonen er dermed at det er barn og eldre som betaler prisen for Frp, Høyre, Venstre og KrF sin manglende kommunepolitikk.

For ytterligere å svekke kommuneøkonomien, har Erna Solberg-regjeringen vedtatt å endre taket på å utskrive eiendomsskatten, fra 7 promille av eiendommenes verdi, ned til en maksgrense på 5 promille. Samtidig har regjeringen varslet en ytterligere reduksjon – ned til 4 promille, samt å innføre en teknisk reduksjonsfaktor som reduserer eiendommens skatteverdi med inntil 30 prosent.

Den synlige fasiten Monica Mæland, er dermed at regjeringens kutt tyder mer på en avfinansiering og avvikling av velferdsstaten, enn å gi innbyggerne i kommunene en trygg og god omsorg. For dine ord samsvarer ikke tallenes klare tale.