Livet på bygda er mangfoldig

- På sedvanlig vis løfter Sarromaa fram enkelt-episoder og trekker raske slutninger om samfunnets små og store utfordringer, skriver Mette Vårdal.

- På sedvanlig vis løfter Sarromaa fram enkelt-episoder og trekker raske slutninger om samfunnets små og store utfordringer, skriver Mette Vårdal. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Det er visst kun spesielle folk som kan trives i Vågå, og de som måtte påstå at det blir møtt av åpne og inkluderende folk, lyver. Eller i beste fall pynter på sannheten for å bli valgt. Feige politikere tør ikke ta tak i forgubbing og meningsdiktaturet bygdene i Gudbrandsdalen, skriver Sanna Sarromaa i GD 2. august.

At jeg i et intervju 30. juli har beskrevet mitt møte med Vågå i positive ordelag, samtidig som det tok tid å «knekke koden», henger ifølge Saarromaa ikke på grep. Og særlig ikke når hun siterer et innlegg fra Tor Valdvik i GD i januar, der han beskriver politikken i Vågå som et totalitært meningsregime. Om jeg virkelig trives, konkluderer hun, må det skyldes at jeg spiller fele og har partiboka i orden.

På sedvanlig vis løfter Sarromaa fram enkeltepisoder og trekker raske slutninger om samfunnets små og store utfordringer. Det kan være nyttig i spissformuleringer for å få fram noen poeng, men som samfunnsanalyse blir det endimensjonalt og ikke særlig dekkende. For livet er mangfoldig og fullt av nyanser. Også på bygda.

Verken Vågå eller andre bygder er en enhetlig størrelse som tenker med et hode og taler med en munn. De står ikke kollektivt å verken ønsker velkommen eller skuler stygt på innflyttere. Men jeg står fast med min opplevelse av å bli møtt av mange vennlige, åpne og inkluderende mennesker da jeg kom flyttende.

Men at folk var trivelige, er jo ikke det samme som at jeg opplevde å være integrert, eller «knekke koden» for å finne min plass i Vågå. Jeg prøvde meg på mye forskjellige aktiviteter som innebandy og slalåm, møtte opp på dugnader og åpne møter om landbruk, kommuneøkonomi og skolenedleggelse. Ting jeg aldri hadde gjort før, men jeg ble kjent med bygdas ulike miljøer og mange nye folk.

Jeg antar at denne iveren etter å ta del i bygdelivet ble lagt merke til, og jeg ble spurt om å bli med i politikken. Som politiker har jeg stått for både populære og upopulære standpunkt. Når det står på som verst, kan det oppleves ubehagelig. Av og til kan reaksjonene gå langt over streken, slik Tor Valdvik beskriver.

Hets, trusler og sjikane er uakseptabelt i Vågå så vel som andre steder. Men å karakterisere bygda som et menings-tyranni på bakgrunn av enkelthendelser, er jeg ikke med på. Inneværende periode har sågar Tor Valdvik sitt gamle parti BL sittet i posisjon og om ikke hatt ordfører, så begge utvalgslederne. Og det er ikke akkurat mangel på politisk uenighet som preger Vågå. Men at vi er få partier som skal målbære denne uenigheten, kan være krevende. Dette skrev jeg om senest i GD 4. april i år.

Det er ikke løgn å si at jeg trives i Vågå. Å flytte hit er et av de beste valgene jeg har gjort her i livet. Jeg liker meg her, jeg har funnet min plass, og jeg vil gjerne være med å bidra i bygda her jeg bor. Derfor er jeg fortsatt med i politikken. Jeg er ikke naiv, jeg vet at det finnes utfordringer og folk som sliter. I Vågå som andre steder. Verken livet eller politikken er en evig dans på roser, men når det butter imot er jeg glad jeg bor i Vågå. her har jeg funnet meg til rette, med folk jeg trives i lag med og stoler på.

Og nei, jeg spiller ikke fele, det har jeg aldri gjort. Når det gjelder partiboka er det først nå de siste årene jeg har fått orden på den. Heldigvis er livet på bygda mangfoldig, og det er god plass til slike som meg også.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags