GD skriver med store typer på framsida lørdag 10.9.: «Lokale krav fra Ringebu: Gjør E6 1,3 mrd. dyrere». Dette kan lede folk til å tro at ublu krav fra lokalsamfunnet gjør vegprosjektet ekstra dyrt og kanskje sørger at det ikke blir noen ny E6 gjennom Ringebu – nå heller. La oss se på hvilke krav og forventninger Ringebu kommune har til vegprosjektet.

Øverst på lista er en forventning så selvsagt at den ikke engang er kommet til uttrykk i kommunestyrevedtaket: at europaveg E6 skal ha en gjennomgående standard. Denne premissen er det ikke vår oppgave lokalt å stille opp, men er de sentrale overordnede vegmyndighetenes ansvar. Muligens har Nye Veier støtte i Stortinget og Regjeringen når de i lørdagens GD gir uttrykk for at E6 mellom Tretten og Elstad «egentlig er en ganske bra veg – med unntak av Ringebu sentrum som flaskehals». Denne karakteristikken bryter med Nye Veiers beskrivelse av dagens E6 i deres eget utkast til planprogram. Når selve behovet og begrunnelsen for vegprosjektet dras i tvil, er det et forvarsel om det som vil komme fra Nye Veiers side: å skyve E6 gjennom Ringebu lenger ned på prioritetslista i sin portefølje, som de har fått tildelt av Regjeringen. Det er vanskelig å kritisere Nye Veier for dette. De gjør bare det de skal gjøre i det oppdraget de har fått fra Stortinget og Regjeringen. Der sitter de store «synderne» i samferdselspolitikken. De har meldt seg ut av styring med vegutbygging i landet vårt og tildelt vegstrekninger til Statens Vegvesen og Nye Veier sine porteføljer – så slipper politikerne å stå til ansvar. I verste fall risikerer vi i Ringebu at E6 gjennom vår kommune ikke gjennomføres i de 20 år Nye Veier har strekningen i sin portefølje.

Ringebu kommunestyre har formulert noen overordnede verdier som de konkrete kravene er forankret i: vern av dyrka mark, trafikksikkerhet og trafikkavvikling, samfunnsutvikling og stedsutvikling, vern av strandsoner og vassdrag, og kulturvern og landskapsmessige hensyn. Dette har vi gjort for å synliggjøre at nasjonalt prioriterte interesser også skal gjelde for E6 gjennom Ringebu. Uten ny E6 vil vi blant annet måtte leve med at E6, som er både gjennomfartsåre og lokalveg, stenges i Kleivberga på grunn av ras og steinsprang, og at vegen stenges på grunn av flom – uten omkjøringsmuligheter.

I vedtaket om planprogram har kommunestyret fulgt Nye Veiers anbefalte trasé/korridor fullt ut. Våre «ekstravagante» krav til ny E6 er:

a) Ytterligere utredning av tunnel forbi Vålebru. Dette er av hensyn til miljøet i tettstedet.

b) Flytting av tunnelinnslaget til sør for Skjeggestad. Begrunnelsen er særlig jordvern, tettstedsmiljøet og kulturvern.

c) Doble tunnelløp med forbikjøringsstrekninger forbi Vålebru og Kleivberga. Dette er i realiteten et «colombi egg» etter forslag fra statsforvalteren. Det er vanskelig, ja, nesten umulig, å finne strekninger i kommunen for firefelts E6 pluss lokalveg uten å kollidere med de verdiene som skal legges til grunn for prosjektet. I så fall er det forutsigbart at statlige myndigheter, med statsforvalteren i spissen, og fylkeskommunen vil komme med innsigelse. Da er konsekvensen «rykk tilbake til start». Forslaget om firefeltsveg i tunnel burde Nye Veier se på som en utstrakt hånd som hjelp til å unngå å beslaglegge arealer i dagen som det vil komme innsigelse mot.

d) Fullt kryss ved Gråvåbakken. Dette trenger ingen omfattende begrunnelse. Kan det f.eks. tenkes at utbygger hadde fått lov til å spare penger ved å sløyfe det fullverdige E6-krysset i Lomoen ved Vinstra? Nei – jeg tror ikke det ble vurdert engang. Men i Ringebu må vi sloss for å få den tilgjengeligheten mellom europaveg og lokalsamfunn som er en selvfølge over alt ellers. Ikke engang ved det ytre traséalternativet fant Nye Veier å kunne akseptere kryss i Åmillom med opptrekksarm til Vålebrua. Det er ikke til å undres over at folkevalgte i Ringebu iblant kan føle seg direkte motarbeidet av sentrale myndigheter.

e) Trafikksikker veg for gående, syklende og motoriserte trafikanter gjennom hele kommunen. Situasjonen i Ringebu er den at vi ikke har lokalveiforbindelse med Sør-Fron og Øyer på østsida av Lågen, og heller ikke innad i egen kommune mellom Vålebrua og Frya og mellom Vålebrua og Fåvang. En risikerer livet hvis en skulle forsøke å sykle de strekningene. Over alt ellers bygges det gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger, men ikke i Ringebu. De mange arbeidsplassene på Frya kan ikke nås med sykkel – verken fra Sør-Fron eller Vålebru. Mellom Ringebu og Fåvang er det i utgangspunktet en rimelig arbeidsreise med sykkel – hvis det hadde vært veg! Miljøvennlig og bra for folkehelsen ville det også ha vært. Igjen må vi fighte for det som ellers er selvsagt.

f) Avklare og synliggjøre plassering av rigg og anleggsområder, noe som bør være et selvsagt krav.

Folk på Tretten pustet lettet ut da E6 ble ryddet etter brukollapsen og de slapp å ha E6-trafikken på lokalvegen. I Vålebrua er det en permanent situasjon at E6-trafikken dundrer gjennom tettstedet – med store negative konsekvenser for innbyggere og næringsliv. På grunn av topografien vil det nødvendigvis bli dyrt å bygge ny E6 gjennom Ringebu. Jordvern, vassdragsvern, miljøvern og trafikksikkerhet koster – på kort sikt! I det store og lange perspektivet blir det dyrt å la være.

Reaksjonen hos folk i Ringebu på at det kanskje ikke blir noen ny E6 nå heller, varierer – sinne, raseri, resignasjon, skuffelse, følelse av ikke å være verd noe, og ikke minst politikerforakt. Regjeringspartiene Ap og Sp har vært så freidige at de i Hurdalsplattformen har lansert noe de kaller tillitsreform! En god start kunne være å stå ved allerede gitte løfter om satsing på vegutbygging.


Berulf Vaagan, kommunestyrerepr. (Tverrpol.liste), Ringebu