Gå til sidens hovedinnhold

Lønna i Gudbrandsdalen må opp

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Arbeidstakere i Gudbrandsdalen tjener dårligere enn gjennomsnittet ellers i landet. De som jobber på Lillehammer tjener opp mot snittet i Innlandet, men resten av kommunene har lavere snittlønninger enn også resten av Innlandet.

Forsker Sverre Johan Herstad hos Høgskolen i Innlandet mener næringsstruktur gjør at lønna er så lav. Gudbrandsdalen mangler rett og slett jobbene som gir høy lønn. Forskeren mener Gudbrandsdalen er på feil spor dersom vi tror at hyttebygging og turister skal gi økonomiske vekstmuligheter. Disse bransjene gir ikke de høytlønnede jobbene distriktet trenger.

Naturgitte forutsetninger danner utgangspunktet for næringslivet i en region. Vårt distrikt har mye skog, et tradisjonsrikt jordbruk og en attraktiv natur. Disse styrkene kan også bli vår hemsko.

Det er ikke nok å vise til alt vi har. Mange andre distrikter har mye av det samme. Gudbrandsdalen må også skape noe nytt. Vi må bruke våre naturgitte styrker som grunnlag for innovativ satsing. Da kommer også jobbene som bringer med seg høyere lønninger.

Nå er ikke målet i seg selv å vinne en nasjonal konkurranse om lønn. De største byene har sine naturlige fortrinn. Infrastruktur, avstand, geografi, ensidig næringsgrunnlag og svakere befolkningsvekst gjør at distriktene i større grad sliter. Men Gudbrandsdalen må være et attraktivt sted å arbeide.

En betydelig andel av lønnen går i større grad med på dyrere boutgifter i de største byene. Slikt sett har Gudbrandsdalen en fordel. Gudbrandsdalen har styrker som koronapandemien har synliggjort. Det er godt å ha mer plass og naturen nær.

De som tjener lavere enn andre kan ikke vinne kampen alene

Som Distriktsnæringsutvalget påpeker i sin rapport fra 2020, kan personrettede virkemidler og tiltak for å gjøre det mer attraktivt å bo et sted bidra til økt tilflytting.

Differensiert arbeidsgiveravgift har også en positiv effekt på sysselsettingen i distriktene. Forskjellen i satser bør forsterkes i takt med den økte sentraliseringen. Samtidig må en bedre bredbåndsdekning på plass slik at det blir enklere å ta med seg kunnskapsarbeidsplassen ut av storbyene.

Kampen om bedre lønn handler derfor vel så mye om å ha et variert arbeidsmarked og om å få flere kunnskapsbedrifter til distriktet. Flere attraktive arbeidsplasser gjør det mer attraktivt å flytte hit, større etterspørsel etter varer og tjenester kan bidra til å presse prisene opp.

De som tjener lavere enn andre likesinnede i storbyene kan derfor ikke vinne kampen alene. Gudbrandsdalen trenger at de mange som jobber med næringspolitikk på både fylkeskommunalt, kommunalt og regionalt plan, finner nøkkelen til framtida og ikke bare snakker om alt vi har.