Gå til sidens hovedinnhold

Lovverket garanterer ikke grisen god velferd

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grisebonde og veterinær Frants Eirik Kvam uttaler blant annet at bare regelverket følges er dyrevelferden god. Han er også uenig i påstander om regelbrudd i sitt dyrehold (GD 23. juni). Når griser ligger i møkk eller har uttalte sår etter slåssing er ikke dette naturlige forhold som bare må godtas. Det er et resultat av dårlige driftsformer og manglende stell. Nyere forskning slår fast at skal grisen få akseptabel velferd, trengs mer komplekse oppstallingssystemer enn kravene i dagens forskrift.

Dyrevelferd handler generelt om mye mer enn god helse og fravær av lidelse. Forskning viser at trivsel og variasjon i opplevelser skaper positive følelser og forutsigbarhet som er viktig for husdyra våre. Griser er svært sosiale dyr som kommuniserer med hverandre på mange ulike måter. De har et vidt spekter av grunnleggende atferdsbehov. De er intelligente og kan faktisk lære seg enklere dataspill.

Dagens dyrevelferdslov slår fast at dyr skal ha et miljø som gir mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Arealkravet i forskriften på 0.8 m² for en gris på 85–110 kg vil absolutt ikke tilfredsstille disse kravene. Forskning viser at griser generelt trenger minst 50 prosent mer plass enn dagens forskriftskrav, og for slaktegris er det påvist helst en tredobling av arealet. Også i svinenæringa er det enighet om at dagens arealkrav er for dårlige. Studier viser blant annet at griser som har bedre plass hviler mer, er mindre stresset, har lavere forekomst av negativ sosial atferd og færre skader. Det er også funnet at større areal fremmer tilveksten.

Hvis vi skal oppnå akseptabel velferd for norske griser, er det behov for å gi dem et vesentlig mer sammensatt miljø. I tillegg til større plass trenger grisen for eksempel mer halm, greiner og andre objekter som kan undersøkes og manipuleres og positive utfordringer og problemløsningsoppgaver. Det anbefales også mer bruk av kontrollerte uteområder som for eksempel verandaer. Dette vil fremme positiv sosial atferd og redusere forekomst av halebiting og aggressiv atferd som slåssing.

Kvam bekymrer seg for at folk tror det er dårlig dyrevelferd og mener selv at det bare er biologiske og naturlige forhold ved dyrehold som vises på bildene. Han mener blant annet at det er naturlig for grisen å bruke møkka til å avkjøle seg med. Griser er svært renslige dyr. De legger seg aldri i egen møkk hvis de har tilstrekkelig plass og et mykt, tørt og trekkfritt sted å ligge. Unntaket er hvis de har et akutt behov for å kjøle seg ned. Dette kan da være et tegn på for liten plass, mangler ved liggeplassen eller for dårlig klimastyring i fjøset.

Mye aggressiv atferd og slåssing kan være et tegn på at ukjente griser er blitt satt i samme binge uten tilstrekkelig tilvenning. Stabile sosiale grupper er viktig. Andre årsaker kan for eksempel være for liten plass, konkurranse om attraktive ressurser som drikkekar og liggeplass og fraværende eller for lite aktiviseringsobjekter.

For å gi grisene et liv verdt å leve må nyere forskning ligge til grunn for oppdatering av regelverket og for praksis i svinenæringa. Slik det er nå, drives svineproduksjonen i strid med bedre vitende. Samtidig er det også avgjørende at Mattilsynet får tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre regelmessige tilsyn. Vi som forbrukere må være villige til å betale mer for kjøttet slik at dyra får akseptabel velferd og bonden et bedre liv. Dyrevernalliansen foreslår i tillegg et dyrevelferdstilskudd til bønder som prioriterer dyras velferd ekstra. Det er altså ikke slik at vi bare må godta dårlige forhold i grisehuset.

Rita Kylling, fagrådgiver/veterinær, Dyrevernalliansen, Ringebu/Oslo