Gå til sidens hovedinnhold

Luftsmitte er en hoved smittevei for Koronaviruset

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selv om de tre Lillehammer-legene «i praksis ikke har sett» at Koronaviruset spres via luftsmitte, så kan de ikke i sine oppslag (GD 10.11 og 11.11) benekte all god dokumentasjon for luftsmitte. Mine innlegg 6. og 10. november blir imøtegått med henvisning til norske sykehuserfaringer. Men siden luftsmittetiltak ble benyttet fra starten av i norske sykehus, egner dette seg lite som motbevis.

Luftsmitte er i dag ansett som en hoved smittevei for dette viruset. En oversiktsartikkel i Science 16 oktober viser til at «det er overveldende evidens for at innpusting av SARS-CoV-2 representerer en hoved smitteoverføring for koronaviruset» og at «virus i aerosoler (luftbårne partikler) mindre enn 100 um holder seg svevende opptil timer i luften som røyk og støv og kan bli pustet inn- ned i lungene.

Både norsk og internasjonalt sykehuspersonell beskytter seg mot luftsmitte – og har forsøkt å gjøre dette fra de første pasientene ble lagt inn ved bruk av åndedrettsvern /P3 maske og skjerm. CDC og ECDC anbefalte allerede i februar luftsmittetiltak for alle som skulle inn til pasienter med mistenkt eller sikker Koronavirusinfeksjon. Til og med WHO anbefalte bruk av undertrykksisolat for luftsmitte, hvis dette var tilgjengelig. I starten var det mangel på P3- masker og CDC anbefalte da at man en kortvarig nød-periode kunne bruke kirurgisk munnbind, men ikke som varig rutine (beskrevet i «Den Solbergske Staten», Sandnes forlag, side 377-).

Derfor er luftsmitten rundt Koronaviruspasienter stort sett tatt vare på ved de fleste sykehus i Norge, selv om det har vært en del smittespredning også her, kfr. Ullevål og Hammerfest sykehus. Men sykehjem i Norge fulgte råd fra FHI om bruk av munnbind bare dersom innenfor to meters avstand i rom med sikre/mistenkte koronapasienter i sykehjem. Dette førte blant annet til store utbrudd blant ansatte og pasienter og høy dødelighet ved mange sykehjem i Sør-Norge (se bok ovenfor).

Helsepersonell er ekstremt utsatt for koronasmitte, noe som tidlig ble observert som tegn på luftsmitte. I starten av pandemien var 63% av alle smittede ved sykehus i Wuhan – helsepersonell! (Wu et al. JAMA, 13. mars).

I Norge var det 14. april ca. 1300 sykehusansatte i karantene og 516 (7,9%) av alle 6560 koronasmittede personer var sykehusansatte (Vg.no.Coronavirus). Etter denne datoen er ikke tall for smittede i primærhelsetjenesten eller ved sykehus tilgjengelige.

WHO meldte 11. oktober at over 8,2 millioner helsepersonell med gjennomsnittsalder 40 år er korona-smittet i verden og disse utgjør nesten hver tredje av alle smittede (28%). Fra europeiske og amerikanske land meldes at rundt 14% av alle COVID-19-tilfeller opptrer hos helsepersonell; en sterk overhyppighet. Fra land i Europa og Amerika med komplette data for helsepersonell fant man underliggende sykdom hos 13%; 5% ble innlagt i sykehus og 0,5% døde (WHO).

Det er fremdeles store utfordringer med hensyn til smitteverntiltak for helsepersonell slik vi også har sett det i Norge. For at norsk helsevesen og samfunnet ellers skal gå på skinner under pandemien, må helsepersonell tas særlig godt vare på.

Karantene, isolasjon, smittevernutstyr og luftsmittetiltak må tilrettelegges bedre for befolkningen for effektivt å slå ned pandemien, samtidig som at import av nye tilfeller stoppes ved en ansvarlig grensekontroll. Men da er det en forutsetning at man tar hensyn til virusets smitteegenskaper på en mer seriøs måte enn i dag.

Bjørg Marit Andersen, Lom, professor dr med, tidligere smittevernoverlege ved OUS-Ullevål, Universitetet i Sør-Øst-Norge