Lukta av gylle

Eivind Falk mener seg dårlig behandlet.

Eivind Falk mener seg dårlig behandlet. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Det er med undring jeg leste Facebooks kommentarfelt under avskjedskronikken til GDs politiske redaktør Hallvard Grotli der flere Lillehammerpolitikere gråter sine krokodilletårer og takker smiskende for analyser og iherdig innsats gjennom mange år. I virkeligheten har de fleste av oss bare gått rundt og ventet på dagen da mannen som har sørget for at monopolavisen GD har levd opptil økenavnet «Gudbrandsdalens Pravda», skulle takke for seg. Det ble garantert åpnet champagne flere steder enn hjemme hos oss på Vingnes da nyheten kom.

Som ordførerkandidat tre ganger for Høyre har min viktigste motstander verken vært Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, men derimot GD og Grotli. Det finnes flere eksempler, men jeg skal nevne to: Jeg gjorde inn mot valget 2015 avtaler med en GD-journalist. Avtalene ble utsatt, utsatt, nedprioritert og trenert fra avisens ledelse gang på gang, for så til slutt ikke å bli noe av. Dermed ble det vanskelig å nå ut til velgerne med viktige saker i innspurten mot valget. Jeg har dessuten ved tidligere anledninger snakket med ansatte i GD som hadde fått klar beskjed om at jeg ikke skulle få positiv oppmerksomhet i avisen.

Men også Grotli har hatt sine darlings. Det er ikke uten grunn at noen av de varmeste kondolansene på Facebook kommer fra Senterpartiet og de røde. Han har holdt sin beskyttende hånd over sine, selv når det har vært all grunn til å si fra. Et eksempel på dette er da jeg som gruppeleder for noen år siden fikk flere varsler om uakseptabel atferd fra en fremtredende posisjonspolitiker, og som dermed måtte håndteres. Dette kjente Grotli sannsynligvis godt til, men likevel valgte han å tie om saken.

Foran valget i 2015 ble jeg kontaktet av en representant foren stor utbygger, Willy Fauchald. Han kunne fortelle at de hadde møtt så mye motstand i Lillehammer, og at alt var så vanskelig her at dette selskapet ønsket å trekke seg ut av byen. Fauchald ville at jeg skulle bruke dette eksempelet på manglende næringsvennlig politikk i Lillehammer kommune, men ba meg vente litt med å offentliggjøre navnet på selskapet. Det skulle jeg få anledning til om kort tid.

Det ble en stor sak av dette, og i avisens spalter haglet det med anklager mot meg. Ikke minst ble det påstått fra mange hold at jeg hadde funnet på dette selv. For meg ble dette en Catch 22, da utbygger plutselig fikk kalde føtter og ikke ønsket navnet sitt offentliggjort likevel. Som representant for næringslivets parti, Høyre, ville det heller ikke ta seg bra ut for meg å være den som stakk kjepper i hjula til bedriften. Jeg ville jo være lojal mot næringslivet på den ene siden, men hadde samtidig en masse anklager om manglende troverdighet, løgn og fanteri som jeg ikke kunne forsvare meg mot, på den andre.

Men Grotli visste. Noen dager før valget kom han bort til meg og sa: «Jeg vet at var Puls eiendom». Grotli kunne dermed ha løst min og Høyres Gordiske knute ved å offentliggjøre dette, men han gjorde selvsagt ikke det. Det passet sannsynligvis hans agenda bedre å la leserne være uvitende, og dermed la dette hefte ved meg.

Det er videre mitt inntrykk, at som politisk redaktør har Hallvard Grotli mest av alt vært opptatt av seg selv. Gjennom «analysene» sine har han gjort sitt for at det er han som skal sette den politiske agendaen i byen. Når jeg har påtruffet han, spaserende rundt GD-huset, har spørsmålet hans gjerne vært hva jeg synes om det han har skrevet i en av lederne sine, fremfor hva som skjer i byens politiske verksteder, som formannskap og kommunestyre.

Grotli skriver i sin selvhøytidelige avskjedsanalyse at vi skal sette pris på lukta av gylle, altså møkk. Selv krysser jeg fingre for at noe av den skjemmende møkklukta som har preget GD i min tid som politiker, nå forsvinner.

Eivind Falk, ex ordførerkandidat, kommunestyremedlem, opposisjonsleder og gruppeleder for Lillehammer Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags