Mange bor, studerer og jobber i storbyen store deler av livet sitt. Høyt tempo, mye stress, bråk og eksos. Dette drømmelivet leves av mange i en 45 kvadratmeter stor leilighet, med små rom og den lokale parken ligger 3 trikkestopp unna.

For mange er dette et fantastisk liv, en god stund. Men hva når man ønsker å få barn, eller om man drømmer om å kunne ta frokosten i hagen kun iført crocs og caps? Da finner man fort ut at man må flytte ut på bygda. For drømmen om et stort hus, hage, tid, frihet og utsikt er i aller høyeste grad oppnåelig, men vi må legge til rette for det.

For om jeg hadde vært 35 år, bodd 10 år i Oslo og ville flytte hjem, så ville jeg ikke flyttet til Lillehammer sentrum, og jeg ville absolutt ikke flyttet inn i en leilighet. Det er jo nettopp dette jeg flytter fra, på jakt etter noe annet.

Det er ingen tvil om at Lillehammer er noe annet enn Oslo, men likevel ser vi tendenser til at noen ønsker å profilere Lillehammer som en storby. I dette legger jeg at man ønsker å satse på å bygge tette, dyre og moderne leiligheter. Et kjent uttrykk er at man: «ikke kjøper kopien, dersom originalen er like billig». Vi må derfor være oss selv og konkurrere med det vi er best på, ikke late som vi er noe annet.

Jeg vil selvfølgelig at folk skal flytte til Lillehammer og Gudbrandsdalen, men da kan vi ikke tilby de familiene noe som ligner på det de flytter ifra, vi må tilby noe helt annet!

Toppen av galskap er å bygge rekkehus i Saksumdal! Man får det man flytter ifra, men uten tilbudene som finnes i en by. Et skjermet hus med stor hage, naboer i 3–400 meters avstand og muligheten til å sole seg naken i hagen, er det stikk motsatte av det man flytter ifra.

Sentralisering kan også sette bygde-drømmen til mange på vent, et barns paradis er ikke et paradis dersom det mangler skole og barnehage. Uten godt bredbånd er også tanken om å flytte ut på bygda for mange umulig. En ting er at stadig flere ønsker å prøve noe annet enn det stressende bylivet, men vi kan ikke vente at de skal bytte ut mobilen med hustelefonen, slik situasjonen er i deler av for eksempel Saksumsdalen i dag.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom å bo landlig og romslig til, men med tilgangen til de samme teknologiske goder som finnes i byen, magien for mange oppstår. Man kjenner ikke lenger på ulempene av å bo på bygda, men nyter godt av fordelene.

Jeg er selvfølgelig ingen spåmann, selv om jeg er bygde-optimist. Likevel ser vi at trendene endrer seg, flere og flere eksisterer i byen, men vil heller leve på bygda.

Jeg og Senterpartiet mener at vi må legge til rette for at folk kan få denne drømmen, men da må vi bygge ut og satse på bygda. Om trenden slår til blir tomtene i Saksumdal mer verdifulle enn blokkene i Lillehammer.

Fraflytta småbruk over hele Innlandet blir forvandlet til de mest attraktive boligene i landet. Den nye bolig indrefileten finnes på landet, ikke i blokk.

LES OGSÅ: Det hjelper ikke klimaet at vi skal kutte alt og stå i ro

LES OGSÅ: Lillehammer har mye bra, men bedre kan vi bli

LES OGSÅ: Dramatisk for forestilling og region om Peer Gynt svekkes

LES OGSÅ: Hvorfor skal noen som har blitt mobbet, isolert på skolen og kanskje ikke fått hjelp, flytte hjem for å stifte familie på samme plassen?

LES OGSÅ: Moglegheitenes region