Gå til sidens hovedinnhold

Må investere i infrastruktur i Innlandet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Torsdag 22. oktober deltok hele fylkestinget i Innlandet på digital høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité fra Trysil. Komitéleder Helge Orten (H) påpekte at det var første gang de hadde hatt et helt fylkesting på høring. Vårt budskap er at statsbudsjettet for 2021 må synliggjøre økt satsing på jernbane, fylkesvegene, bruer og trafikksikkerhetsarbeid!

En utsettelse av InterCity mellom Oslo og Lillehammer får store konsekvenser for næringslivet vårt. Det forutsettes som et minimum at det bevilges planleggingsmidler til kapasitetsøkende tiltak på strekningen Hamar-Lillehammer. Vi understreker at kravet fra Innlandet er at dobbeltspor på IC-strekningen på Dovrebanen følger tidsplanen til Hamar innen 2026 og til Lillehammer innen 2034.

Det er også nødvendig å forsere Godspakke Innlandet og styrke jernbanens konkurransekraft for godstransport, og øke kapasiteten på Kongsvingerbanen.

For næringslivet og trafikksikkerheten er riksvegene viktig. Foreslått prioritering av delstrekningen Rv4 Roa-Gran grense er en god start, men det må de neste årene avsettes betydelig mer midler til hele strekningen Oslo-Mjøsbrua. Videre må prosjektene Rv25 Hamar-Løten, E16 gjennom Valdres, oppgraderinger av riksvegene i fylket tydeliggjøres sterkere i budsjettet. Vi forutsetter at Nye Veier sikres finansiering til å fullføre E6 i Gudbrandsdalen nord til Otta og E16 Kløfta-Kongsvinger.

Statsbudsjettet for 2021 gir et særdeles marginalt tilskudd til vedlikehold på fylkesvegene. I grønt hefte er det f.eks. kun avsatt 97,6 millioner kroner, og monner i realiteten ikke fordi forfallet er på over 4 milliarder kroner bare i Innlandet. Det må derfor avsettes minst 400 millioner kroner i året for å redusere forfallet innenfor en 10 års periode. Ved at deler av fylkesvegnettet fungerer som omkjøringsveg for riksvegnettet forsterkes forfallet ytterligere. Det er derfor helt nødvendig med øremerkede midler fra staten til vedlikehold og større utbedringer av vegnettet. Forfallet berører blant annet Innlandet fylkeskommunes 1 231 bruer. Halvparten av disse er over 50 år.

I budsjettforslaget får Statens vegvesen en økning til drift og vedlikehold på 1 milliard. Om lag 500 millioner av dette skal dekke økte kostnader på driftskontrakter etter avviklingen av sams vegadministrasjon. Til sammenligning fikk fylkene 100 millioner til det samme formålet – på deling(!)

Når det gjelder kollektivtrafikken forutsettes det kompensasjon fullt ut for tapte billettinntekter også i 2021 for å unngå kutt i rutetilbudet. Uten forutsigbarhet gjennom korona blir vi tvunget til å bygge ned kollektivtilbudet i Innlandet. Det er feil vei å gå med tanke på både passasjerene og klimaet.

Vi minner også om bredbånd. Korona-situasjonen med heimeundervisning, heimekontor og digitale stortingshøringer understreker behovet for at den digitale infrastrukturen er på plass. Støtta i år fra Staten var over 400 millioner, behovet og viktigheten av dette tilsier minst det samme for 2021.

Vi påpeker også at inntektssystemet for fylkeskommunene blir stadig mer distriktsfiendtlig. Innlandet fylkeskommune er landets største fylkesvegeier med våre 7.000 kilometer. For vårt spredtbodde fylke slår det negativt ut at antall kilometer veg ikke lenger tas hensyn til i fordelingen av midler. Vi trenger mer rettferdige kriterier for å sikre velferd i hele landet, så lenge det er et mål at det skal bo folk overalt i Norge. Det framlagte statsbudsjettet gir lite handlingsrom for en offensiv satsing på en helt nødvendig omstilling, men det er fortsatt rom for Stortinget å gjøre det mer distriktsvennlig.

Even Aleksander Hagen (Ap), fylkesordfører i Innlandet