SPEKTAKULÆR UTSIKT: Toppturfolket er på vei til å finne tilbake til fjellområdet Jotunheimen. Mye av æren får toppturruta Høgruta som er en fem-dagers etappe som starter fra Gjendesheim/Bessheim og ender opp på Krossbu. Det er kameratene Johan Wildhagen (bildet) og Stian Hagen som etablerte Høgruta i 2012. – Turen går via åtte breer, over de nostalgiske toppene Besshøe, Surtningssue, Galdhøpiggen og Glittertind. Det er en tur for dem som har litt erfaring, og turen byr på det meste, sier Johan Wildhagen. Her nyter han utsikten fra toppen av Sokse med Storebjørn til venstre på en finværsdag i april i år. Foto: Knut Storvik

SPEKTAKULÆR UTSIKT: Toppturfolket er på vei til å finne tilbake til fjellområdet Jotunheimen. Mye av æren får toppturruta Høgruta som er en fem-dagers etappe som starter fra Gjendesheim/Bessheim og ender opp på Krossbu. Det er kameratene Johan Wildhagen (bildet) og Stian Hagen som etablerte Høgruta i 2012. – Turen går via åtte breer, over de nostalgiske toppene Besshøe, Surtningssue, Galdhøpiggen og Glittertind. Det er en tur for dem som har litt erfaring, og turen byr på det meste, sier Johan Wildhagen. Her nyter han utsikten fra toppen av Sokse med Storebjørn til venstre på en finværsdag i april i år. Foto: Knut Storvik

Høgruta tar turismen mot nye høyder

Jotunheimen er gjenoppdaget som eldorado for toppturer. Mye takket være Høgruta.
Publisert
DEL
Jotunheimen er gjenoppdaget som eldorado for toppturer. Mye takket være Høgruta.

To skiglade kamerater fikk en aha-opplevelse i 2012 da de hadde reist halve verden for å gå på Nord-Afrikas høyeste fjell, Toubkal.

De står i kø, bor på slitne fjellhytter, og blir lei av alt maset. Skiproff Stian Hagen og fotograf Johan Wildhagen tenker tilbake på sine barndoms- og ungdomsminner da begge var med foreldrene sine på utallige turer i Jotunheimen.

«Hvorfor bor vi på stappfulle hytter? Hvorfor er vi ikke i Norge og går i Jotunheimen? Alt ligger til rette for å lage en attraktiv toppturrute gjennom Jotunheimens alpine landskap. Norge har allerede et godt rykte for toppturer på Vestlandet og Nord-Norge, men det mangler en rute i Norges aller mest mektige landskap».

- Det bestemte vi oss for å gjøre noe med. Alt ligger til rette og hele tiden går vi i snøsikkert område. Samtidig ligger jo hyttene i passelig avstand, sier Johan Wildhagen.

Johan Wildhagen husket barndomsturene i Jotunheimen. Nå har han vært med på å revitalisere turene gjennom konseptet Høgruta.

Johan Wildhagen husket barndomsturene i Jotunheimen. Nå har han vært med på å revitalisere turene gjennom konseptet Høgruta. Foto:

Høgruta i Jotunheimen

Høgruta ble laget som konsept av Johan Wildhagen og Stian Hagen i 2014. 

Det er Norges svar på den populære Haute Route i Alpene som går fra Chamonix – Zermatt.

Høgruta er lagt opp i fem dagsetapper. Ruta er til sammen 77 kilometer og tilbakelegger 7.208 vertikale høydemeter.

Johan og Stian tok med seg den lokale skibomsen Dag Inge Bakke, Andre Binning, Christina Lusti og Dave Rosenbarger og la ut på tur. Resultatet ble en femdagers topptur som fikk navnet Jotunheimen Haute Route, som senere ble omgjort til Høgruta.

Konseptet tok form i 2014 og de siste to årene går stadig flere ruten.

GD var med en av skaperne av Høgruta, Johan Wildhagen, og skikameraten Hans Petter Jøranli på tre dagsetapper av Høgruta gjennom Jotunheimen 8. - 10.april.

Etappe 3: Glitterheim–Glittertind–Spiterstulen

– Det gledelig at det kommer flere utlendinger, sier Knut Vole, vert ved Glitterheim.

– Det gledelig at det kommer flere utlendinger, sier Knut Vole, vert ved Glitterheim. Foto:



Verten på Glitterheim Knut Vole er ikke i tvil om at Høgruta øker trafikken for dem.

– Vi har fått tilbake hytte-til-hytte-folket. Det er mange turglade ungdommer som vet hva de driver med, som går ruta. Samtidig er det gledelig at det kommer flere utlendinger. I løpet av vinteren har spanske, franske og svenske grupper lagt ut på guida tur, sier Vole.

Etappen fra Glitterheim - Spiterstulen går over Glittertinden.

Etappen fra Glitterheim - Spiterstulen går over Glittertinden. Foto:



Her kan du se video fra etappen Glitterheim - Glittertinden - Spiterstulen:

Fra Glitterheim går turen opp mot Glittertinden.

Jotunheimen byr på seg selv på oppstigningen ved siden av Glitterbekken opp mot Glittertinden. Nede ved Glitterheim har sola varmet opp litt av snøen som gjør den myk, men lenger opp i høgden har ikke varmegradene tatt tak i snøen ennå og det ligger et lekende pudderlag oppå det harde underlaget.

Rolig start fra Glitterheim

Rolig start fra Glitterheim

Utsikten er rå etter start fra Glitterheim.

Utsikten er rå etter start fra Glitterheim.



 

Johan går bevisst i sikk-sakk-bevegelser av to grunner. Den første grunnen er å spare energi, og den andre er å nyte mest mulig av utsikten. Etappen mellom Glitterheim–Spiterstulen via Glittertinden er en av de snilleste etappene på Høgruta.

Rett før toppen av Glittertinden går det en skavl.

Rett før toppen av Glittertinden går det en skavl.

Svensk turgruppe utforsker ruta

Når toppen nås, ligger det et lite tåkelag, men det betyr ingenting for stemningen til den svenske turgruppen fra Pure Ski Touring.

– Dette er den første testturen vår. Vi vurderer å sette opp tre årlige turer for å gå turen. Fra før har vi arrangert turer til Nord-Norge til Senja, Lyngen og Narvik, sier guide Christian Edelstam.

Guide Christian Edelstam er på testtur i Jotunheimen. Tidligere har bedriften hans arrangert turer til Nord-Norge.

Guide Christian Edelstam er på testtur i Jotunheimen. Tidligere har bedriften hans arrangert turer til Nord-Norge. Foto:

Hovedgrunnen til at de går Høgruta er at de ble oppmerksom på nettsiden om Høgruta av Wildhagen og Hagen.

– Vi fant nettsiden og ble lokket. Nå er vi her i Jotunheimen som er et fantastisk område, sier Edelstam.

Wildhagen gir gode råd til guiden.

– Turen er for dem som liker å være ute og gå på ski. I løpet av turen pusher man sine egne grenser, og man bør være stødig på randoneeskia. Jeg anbefaler at alle som ikke har så mye erfaring, går med en guide først slik at de kan ta noen valg. I løpet av turen krysses åtte breer og det er flere hensyn å ta, sier Johan Wildhagen.

Johan Wildhagen og Christian Edelstam diskuterer linjevalget på toppen av Glittertinden.

Johan Wildhagen og Christian Edelstam diskuterer linjevalget på toppen av Glittertinden.

Spektakulære nedkjøringer

Nedkjøringen ned fra toppen av Glittertind går som en drøm i lett puddersnø. Vi velger nedkjøringen nord for Steindalen og kjører ned til Leirtjønne.

Fantastisk nedkjøring fra Glittertinden med mektig utsikt.

Fantastisk nedkjøring fra Glittertinden med mektig utsikt. Foto:

Det vanlige er å kjøre ned til Spiterstulen fra nordsiden av Spiterhøe, men denne dagen velger vi å gå rundt Spiterhøe for å sikre oss nok snø slik at vi kan skli inn til døren på Spiterstulen. Sola steker over Skautflye, og Jotunheimens landskap viser seg fra sin mest øde og stille side. Stikkordene som går igjen når skiene glir lydløst framover og nedover er mektig, beundringsverdig, ydmyk. Det gjør ikke noe at vi får en ekstra nedkjøring ned fra Leirhøe.

Vi gikk rundt Spiterhøe for å få en ekstra nedkjøring ned til Spiterstulen fra Leirhøe.

Vi gikk rundt Spiterhøe for å få en ekstra nedkjøring ned til Spiterstulen fra Leirhøe.

Etappe 4: Spiterstulen–Galdhøpiggen–Midtre Tverråtindan–Bukkeholstinden–Søre Tverrbottinden–Leirvassbu

Etappen mellom Spiterstulen - Leirvassbu er en av de lengste etappene på Høgruta, og inneholder flere topper og breer.

Etappen mellom Spiterstulen - Leirvassbu er en av de lengste etappene på Høgruta, og inneholder flere topper og breer. Foto:



Her kan du se video fra dagsetappen Spiterstulen - Leirvassbu:

Krevende fra Spiterstulen

– Høgruta er ikke ei ny oppfinning, men ei revitalisering av fine turer. Det gjør at det blir økt fokus på å gå i fjellet og mange opplever fjellet på en ny måte. Når det er sagt er det ei krevende rute, spesielt fra Spiterstulen til Leirvassbu, sier Bjørn Andreas Ovesen, født og oppvokst på Spiterstulen turisthytte.

Det er dagsetappen mellom Spiterstulen og Leirvassbu som er den mest spektakulære. Gjennom 17 kilometer krysses tre 2.000-meterstopper og tre breer krysses. Nedkjøringene fra Galdhøpiggen og Tverråtindan er krevende og utfordrer de fleste til å pushe egen grense.

Oppstigningen fra Spiterstulen er bratt og går gjennom litt bjørkeskog

Oppstigningen fra Spiterstulen er bratt og går gjennom litt bjørkeskog

Med en gang man kommer over den første stigningen fra Spiterstulen åpner denne utsikten seg.

Med en gang man kommer over den første stigningen fra Spiterstulen åpner denne utsikten seg.

Her er det like før toppen av Galdhøpiggen.

Her er det like før toppen av Galdhøpiggen.

Nye grupper går i fjellet

En gruppe på ti elever fra Nordfjord folkehøyskole går Høgruta for aller første gang.

– Jeg hadde ikke vært her hadde det ikke vært for Høgruta. Disse turene er utrolig kule, men også krevende. Litt erfaring kommer godt med, siden det er visse partier som er litt farlige. Det som er bra, er at det går an å velge flere nedkjøringer, sier eleven Helga Øygard Skodvin.

Her ser vi Nordfjord folkehøgskole på toppen av Galdhøpiggen.

Her ser vi Nordfjord folkehøgskole på toppen av Galdhøpiggen.

– Det gleder meg at vi møter på svenske turgrupper og elever fra folkehøgskoler. Dette er nye grupper som går i Jotunheimen takket være konseptet. Det er fint å se at dugnadsarbeidet til meg og Stian bærer frukter, sier Wildhagen.

Her ser vi Nordfjord folkehøgskole på toppen av Galdhøpiggen.

Her ser vi Nordfjord folkehøgskole på toppen av Galdhøpiggen. Foto:

– Jeg hadde ikke vært her hadde det ikke vært for Høgruta, sier Helga Øygard Skodvin, fra Nordfjord folkehøgskole.

– Jeg hadde ikke vært her hadde det ikke vært for Høgruta, sier Helga Øygard Skodvin, fra Nordfjord folkehøgskole. Foto:

Alpine topper i mils omkrets

Fra Galdhøpiggen går turen videre til Vakkerbandet.

Etter noen heftige nedkjøringer fra Galdhøpiggen og Tverråtindan er det en mektig følelse å stå på toppen av Vakkerbandet. Det er ikke uten grunn at salen har fått det navnet. Snøen blinker i Søre Illåbreen nedenfor og Tverrbottindan reiser seg mektige på den andre siden. I 360 graders vinkel er det alpine topper i mils omkrets. Vest-Jotunheimen med Hurrungane har vist seg for lenge siden, men når man står på toppen av Vakkerbandet blir sanseinntrykkene mektige.

Her står vi og beundrer utsikten fra Vakkerbandet.

Her står vi og beundrer utsikten fra Vakkerbandet.

– Hva skal man si på slike dager? Jeg blir ikke lei iallfall, sier Johan.

Nedkjøring fra Vakkerbandet

Nedkjøring fra Vakkerbandet

Kameraten Hans Petter tar av fellene og gjør seg klar for nok en nedkjøring i den fineste puddersnøen som finnes. I løpet av noen minutter står kameratene nede på Illåbreen og jubler.

– Følelsen av å kjøre ned på slike forhold er orgasmisk. Enormt. Jeg håper mange får oppleve dette, sier Wildhagen.

- Der er Leirvassbu! For en tur!, sier kameratene Hans Petter Jøranli og Johan Wildhagen. Til venstre i bilde ser vi Kyrkja.

- Der er Leirvassbu! For en tur!, sier kameratene Hans Petter Jøranli og Johan Wildhagen. Til venstre i bilde ser vi Kyrkja.

De siste kreftene for dagen blir brukt over mot Leirløyfte, før Kyrkja og Leirvassbu skimtes. Denne dagen ligger puddersnøen i den nordvest vendte flanken på Store Tverrbottinden, mens etterpå handler det om å bruke høydemeterne på best mulig måte for å skli bort til Leirvassbu

Etter en lang og mektig tur fra Spiterstulen er det godt å komme fram til Leirvassbu og sette seg i solveggen.

Etter en lang og mektig tur fra Spiterstulen er det godt å komme fram til Leirvassbu og sette seg i solveggen.

Etappe 5: Leirvassbu–Storebjørn–Krossbu

Siste etappen går fra Leirvassbu til Krossbu via Storebjørn.
– Det finnes egentlig ikke noen fasit på hvor man skal gå. Vi har satt opp en rød linje som man kan følge, men det er alltid vær, form og føre som bestemmer, sier Wildhagen.

Siste etappen går fra Leirvassbu til Krossbu via Storebjørn. – Det finnes egentlig ikke noen fasit på hvor man skal gå. Vi har satt opp en rød linje som man kan følge, men det er alltid vær, form og føre som bestemmer, sier Wildhagen. Foto:



Her kan du se video fra dagsetappen Leirvassbu - Sokse - Leirdalen:

– Det har tatt litt tid å etablere ruta, men nå lever den sitt eget liv. Det har vært en jevn økning hvert år, og i år og i fjor er det iallfall 400 stykker som har gått den, sier Stian Hagen.

– Det har tatt litt tid å etablere ruta, men nå lever den sitt eget liv. Det har vært en jevn økning hvert år, og i år og i fjor er det iallfall 400 stykker som har gått den, sier Stian Hagen. Foto:

Det er vanskelig å regne hvor mange som går toppturen hvert år siden den ble etablert som et konsept i 2014.

– Det har tatt litt tid å etablere ruta, men nå lever den sitt eget liv. Det har vært en jevn økning hvert år, og i år og i fjor er det iallfall 400 stykker som har gått den, sier Stian Hagen.

Han mener Jotunheimen har vært glemt som et topptureldorado.

– Når toppturbølgen kom til Norge var det mest fokus på Vestlandet og Nord-Norge. Jotunheimen ble sett på et område for folk med fjellski og anorakk. Nå har folk fått øyene opp for at Jotunheimen er et fjellplatå der man aldri går under tregrensen og som har mange alpine topper. Jeg vet at flere utenlandske grupper kommer i framtiden, sier Hagen.

– Vi merker at det er mange fra Sverige, Danmark og Mellom-Europa som går Høgruta. I tillegg har Høgruta ført til at samarbeidet mellom turisthyttene er mye tettere enn før. Det setter jeg veldig stor pris på, sier vert ved Leirvassbu, Ole Jacob Grindvold.

– Vi merker at det er mange fra Sverige, Danmark og Mellom-Europa som går Høgruta. I tillegg har Høgruta ført til at samarbeidet mellom turisthyttene er mye tettere enn før. Det setter jeg veldig stor pris på, sier vert ved Leirvassbu, Ole Jacob Grindvold. Foto:

– For vår del så setter ruta Leirvassbu på kartet i Norge og i utlandet. Vi merker at det er mange fra Sverige, Danmark og Mellom-Europa som går Høgruta. I tillegg har konseptet ført til at samarbeidet mellom turisthyttene er mye tettere enn før. Det setter jeg veldig stor pris på, sier vert ved Leirvassbu, Ole Jacob Grindvold.

Han mener Høgruta passer for de fleste.

– Det er folk fra 70 år og nedover som går. De med mest midler går med guide, og de yngre går uten. De har riktignok god peiling på det de driver med, sier Grindvold.

Det er først litt nedkjøring fra Leirvassbu før man starter å gå opp til Storebjørn eller Sokse.

Det er først litt nedkjøring fra Leirvassbu før man starter å gå opp til Storebjørn eller Sokse.

Ingen fasit

Siste etappen går fra Leirvassbu til Krossbu via Storebjørn. Denne gangen velger vi å gå Sokse og kjøre ned Storbrean siden det er bedre snø der og det ikke er brøytet inn til Krossbu.

– Det finnes egentlig ikke noen fasit på hvor man skal gå. Vi har satt opp en rød linje som man kan følge, men det er alltid vær, form og føre som bestemmer, sier Wildhagen.

Her er Johan Wildhagen på vei opp mot Sokse med Storebjørn i bakgrunnen. På begge sider er det bratt og det er lurt å ta av seg skiene.

Her er Johan Wildhagen på vei opp mot Sokse med Storebjørn i bakgrunnen. På begge sider er det bratt og det er lurt å ta av seg skiene.

Han setter opp farten opp Bjørnskardet og tar til høyre mot Sokse istedenfor til Storebjørn. Han tar på stegjern og tar fram isøks.

Johan hugger hardt inn i den harde snøen i siste oppstigningen før toppen. Han beveger seg forsiktig ut mot kanten for å nyte utsikten med alle sansene.

Her ser vi Wildhagen som dropper ned fra Sokse med en fantastisk bakgrunn med Hurrungane i det fjerne.

Her ser vi Wildhagen som dropper ned fra Sokse med en fantastisk bakgrunn med Hurrungane i det fjerne. Foto:

Så spenner han på seg skiene for å ta noen droppsvinger nedover renna. Vi krysser over mot Storbrean for å kjøre ned mot parkeringsplassen i Leirdalen. Johan og Hans Petter suser nedover breen der solen ikke har smelta bort puddersnøen. Det blir en kilometer med nedkjøring som kameratene vil huske på resten av året.

Når kameratene sklir ned mot parkeringsplassen, tar de av seg skiene og kaster de nesten opp i luften av glede.

– Jeg kommer tilbake neste år. Det er slike dager som dette jeg lever for, sier Wildhagen.

Artikkeltags