Engel 22. des: - Bærre å kåmmå, sie e

22. des: HJERTEROM: Oline Hosarøygard har omtanke og omsorg for hele slekta og mange, mange flere. Foto: Leif Øverland

22. des: HJERTEROM: Oline Hosarøygard har omtanke og omsorg for hele slekta og mange, mange flere. Foto: Leif Øverland Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Oline Hosarøygard på Sel er engel og samlingspunkt for en hel storfamilie. Samtidig har hun jobbet i et omsorgsyrke hele livet.

DEL
SEL: Oline jobbet fem år i Røde Kors i Oslo før hun kom hjem til Sel og arbeidet blant vanskeligstilte og psykisk utviklingshemmede i seks-sju år før det ble Sel sykehjem fra 1977. Da sto den nye eldreinstitusjonen ferdig på Bredebygden. Siden har hun faktisk jobbet der hele tiden – først på avdelingene som hjelpepleier. I dag er hun nattevakt på bokollektivet for demente. Hun blir nesten litt brydd da GD lar henne få vite at det er hun, i dag, som får GD sin førjulsengel. Men da vi konfronterer henne med påstanden om at hun er alle tantebarna sin «Tante Pose» – har omtanke, holder kontakt med alle i tillegg til sin egen nærfamilie, må hun innrømme at det kanskje er noe i at hun er blitt et slags samlingspunkt. - Det er bærre å kåmmå, sie e – og komme vil de. Det er bare en stor glede for meg. - Hvor mange tantebarn har du? - Få se nå, jeg må regne etter litt. Det blir vel 15 ja, som jeg er tante til. De bor spredt over hele landet og så har de barn og barnebarn igjen – så det blir en del til sammen. Oline og mannen, Odd, har to sønner og så langt er det blitt to barnebarn. Begge er gutter. - Har du stort hus? - Nei, nei, men jeg har fire soverom da og det hjelper litt. Jeg pleier å si at de jeg ikke har senger til, får henge på veggen. Det er ofte folksomt hjemme, på sommeren særlig – men det er så trivelig. Jeg har alltid likt å ha mange rundt meg og det er en stor glede å få besøk. I dag er det blitt slik at folk må bli høytidelig bedt for å stikke innom på besøk. Det er dessverre nesten slutt på at vi drar, ubedt, på en kaffekopp til naboer og venner. Det synes jeg er trist, rett og slett. Jeg tror vi har mistet noe der, sier Oline, som for noen år siden overrasket alle i storfamilien med et helt spesielt album der det var bilder av alle tantebarn med ektefeller, barn og barnebarn.

Artikkeltags