De siste ukene har PR-byrået First House kommet i søkelyset på grunn av flere saker som har skapt debatt og oppmerksomhet.

Først var det påstandene om at First House har valgt Kinas side i kampen mot Nobelkomiteen og Torbjørn Jaglands innsats som leder i komiteen.

En av partnerne i First House, tidligere FN-ambassadør Morten Wetland, gikk i en kronikk hardt ut mot nettopp Jagland og dermed kom spekulasjonene: Hvem er det egentlig First House jobber for? Det viser seg at flere av kundene til First House har sterke økonomiske interesser nettopp i Kina.

Så kom saken om at First House skryter på seg at de ved flere anledninger har forhindret at selskaper har blitt kastet ut av Oljefondets investeringer. I april satte Finansdepartementet ned en ekspertgruppe som skal vurdere om Oljefondet bør trekke sine investeringer ut av kull- og petroleumsselskaper for å bli mer miljøvennlig.

First House skriver i e-post, gjengitt i Aftenposten, at den norske prosessen kan ramme aksjekursen til internasjonale storselskaper, og de tilbyr derfor å sette inn sine mest erfarne folk til å jobbe mot en slik endring.Den tredje saken dreier seg om ny E18 forbi Asker, og hvor kommunens E18-utvalg hentet inn ekspertråd nettopp fra First House. Ett av rådene som utvalget fikk, var å svekke motstandernes troverdighet.

Tre saker som utvilsomt setter PR-byrået First House i et svært dårlig lys. Og mange har jo spøkt med de siste ukene at First House selv kunne trenge et PR-byrå for å komme seg ut av knipa. En ting er sikkert: First House har et omdømmeproblem og har avslørt en ganske slett etisk bevissthet.

PR-bransjen har vokst seg stor her i landet de siste ti-årene og er blitt en makt-faktor i samfunnet. Noen hevder endog at oppveksten av PR-bransjen er et problem for og en trussel mot demokratiet. Det som gjør PR-bransjen ekstra interessant er at den tiltrekker seg en god del «avdanka» politikere som den ene dagen opptrer som representanter for regjering og Storting – og som neste dag påvirker de samme institusjonene med sin lobbyvirksomhet. De selger sin kompetanse og kunnskap til kunder som er villige til å betale, med håp om at de på den måten kan få gehør hos viktige beslutningstagere. Ja, selv kommuner er villige til å betale dyrt for å komme i kontakt med regjerings-apparatet. Hvorfor kan dem ikke bare ta en telefon til sine partifeller i regjeringen i stedet ?

For å bruke et bibelsk bilde: Det er Mammon som rår. Den som har sterkest økonomi og kan betale de beste PR-byråene, har sannsynligvis også størst sjanse til å bli hørt og få sin sak drøftet av beslutningstagerne i staten. Er det slik vi ønsker at demokratiet vårt skal fungere? Kan vi ikke lenger stole på at våre ombudsmenn, som vi har valgt ved demokratiske valg, er uavhengige og selvstendige?

Det som gjør First House-sakene ekstra bemerkelsesverdige, er at det er en gjeng med gamle medarbeidere rundt Jens Stoltenberg som nå sitter og bestyrer Mammon. Gamle sosialdemokratiske idealer er tydeligvis kastet på dør. Og det som verre er: den etiske bevissthet og refleksjon synes også å være borte.Når First House tydeligvis er mer opptatt av å hindre at oljeselskaper blir kastet ut av Oljefondets investeringer og vil hindre at fondet blir mer miljøvennlig, og når First House gir sine kunder råd om å svekke motstandernes troverdighet – så viser det en total mangel på etisk gangsyn.

Mange vil huske Tore Tønne-saken for noen år siden, hvor advokatfirmaet BAHR kom i søkelyset. Saken gjaldt et lån og honorar fra Kjell Inge Røkke til den tidligere næringsministeren Tore Tønne, som måtte holdes skjult for offentligheten. Advokatfirmaet BAHR mente saken kun handlet om jus. Men faktum var, slik Aftenposten skrev, at BAHR «havnet på den etiske glattisen». Aftenposten mente at saken dypest sett handlet om mangel på dømmekraft hos BAHR, om anstendighet og menneskesyn.

First House prøver seg på den samme taktikken som BAHR – nemlig å svekke troverdigheten til dem som retter kritiske søkelys mot PR-byrået og på den måten ufarliggjøre selve sakens kjerne.First House har den senere tid også «havnet på den etiske glattisen». Etikk handler om troverdighet, anstendighet og tillit. Og det handler om menneskesyn.