I ti måneder var Gerd Thordis (88) under vergemål: Ble ribbet for alt

Onsdag 19. juni 2015 oppnevnte Fylkesmannen i Oppland verge for Gerd Thordis Dyrud (88) i Gausdal. Ti måneder senere var kontoen hennes tom, huset tømt og hagen rasert. Fylkesmannen meddelte påtalemyndigheten at man var svært fornøyd med vergen.
Publisert
DEL
Tips Oss
Tlf.: 977 21 000 Mail: tips@gd.no MMS/SMS: GDTIPS + mld til 2470

Huset i Granlia i Vestre Gausdal ser ut som og er et helt alminnelig rødt hus fra 70-tallet. Uteområdet er riktignok rasert, men huset ser greit ut.

Utenpå. Inne er huset tomt. Alt av møbler, bilder og personlige eiendeler er fjernet. Bare pianoet, et gammelt musikkanlegg og litt skrot står att. Smykker, personlige eiendeler, klær og tre generasjoners saker og ting er borte. Selv gardinbrettene i stua er skrudd ned og fjernet. Markisene er skåret i stykker.

Vergen har betalt ut 163.000 kroner til et enkeltpersonsforetak for å vaske huset.

Huset er ikke vasket. Huset er uflidd og trist. Uten gardiner står vinduene og gaper som svarte åpninger mot verden utenfor. Av en eller annen uforklarlig grunn ligger det litt sølvtøy i en skuff. Nypusset.

Huset: Her bodde Gerd Tordis Dyrud før hun kom under vergemål. Vergen har tømt huset for alt innhold; kunst, arvegods, møbler, kjøkkenutstyr, minner og annet av verdi.

Huset: Her bodde Gerd Tordis Dyrud før hun kom under vergemål. Vergen har tømt huset for alt innhold; kunst, arvegods, møbler, kjøkkenutstyr, minner og annet av verdi.

Ble hjelpetrengende

Gerd Thordis Dyrud trengte hjelp da hun ble ble lagt inn på Forset omsorgssenter den 9. juni 2015. Det siste året hadde hun fallert og falt stadig dypere ned i isolasjonen. Hjemmehjelpen og hjemmetjenesten slapp ikke inn. Våren 2015 fikk hjemmetjenesten en rekke bekymringsmeldinger om hennes tilstand fra naboer, drosjesjåfører og bekjente.

Den 9. juni gikk hun med på å bli med til Forset legesenter. Hun snakket med mottakslegen, doktor Kjell Bræin, og ble lagt inn samme dag.

Storsamfunnet hadde tatt seg av en gammel dame som var i ferd med å miste grepet på livet sitt.

Så langt var alt vel.

Fikk medisiner etter personlige tragedier

Gerd Thordis Dyrud hadde ikke levd noe A4-liv. Som ung var hun vakker og talentfull. Hun kom inn på både Musikkonservatoriet og Kunst-og håndverkskolen på første forsøk. Valget falt på Musikkonservatoriet med piano som hovedinstrument. Hun giftet seg, fikk to sønner, og livet var godt.

Inntil hennes mann ble påkjørt og alvorlig skadet av av en fyllekjører i 1964. Ektemannen var på sykkel og ble aldri fullt og helt seg selv igjen. Hennes yngste sønn ble drept i en bilulykke fire dager før jul i 1974. I 1987 døde hennes mor. To år senere døde ektemannen plutselig, 62 år gammel.

Legen hennes satte henne på medisiner hun tok hele livet, helt til hun ble lagt inn på Forset.

Hun kom til Gausdal via Winge helseheim i Musdalen der hun arbeidet i mange år. I Vestre Gausdal gikk hun sakte, men sikkert inn i den mørkere delen av livet. Hun isolerte seg mer og mer, til den dagen hun ble innlagt på omsorgssenteret og remedisinert.

I dag er hun klar, om seg og for seg.

Sønnen ble ikke varslet om at mor fikk verge

Vergen ble oppnevnt som økonomisk verge ti dager etter innleggelsen. Vergesaker hører vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland til. Vergen var en av avdelingens faste verger, en forretningsmann fra Lillehammer som hadde et enkeltpersonsforetak for å rådgi industrien.

Vergemålsloven er klar og detaljert. Den skal verge de som ikke kan verge seg selv, på beste måte. Ansvaret for vergene og loven er nettopp overført fylkesmannen, fra kommunene. Hos Fylkesmannen i Oppland er det en stab på 69. De har 2.166 verger, 30 profesjonelle verger og over 3.000 vergesaker. En av de 30 faste vergene har 55 saker alene.

Vergemålsloven § 60 er klar:

«Når en person begjæres satt under vergemål, skal fylkesmannen underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og begjæring om endring av vergemålet».

Han sa til meg at regningen «hadde dukket opp».

Per Jarle Dyrud, sønn

Fylkesmannen i Oppland underrettet ikke Per Jarle Dyrud (66) om vergemålet. Han er Gerd Thordis Dyruds sønn, med adresse Arneberg i Åsnes kommune.

– Jeg fikk en melding fra vergen på telefonsvareren min 24. oktober. Det var overveldende å høre at mor var satt under vergemål for fire måneder siden. Og at jeg som hennes nærmeste, ikke var orientert, sier Per Jarle Dyrud.

Mor og sønn hadde ikke sett mye til hverandre på flere tiår. Sønnen hadde bodd i England i 30 år da han kom tilbake til Norge i 2004. Moren slapp ham ugjerne inn.

– Mor hadde vært vanskelig å nå for meg og andre familiemedlemmer de siste 15 årene. I en periode var hun sterkt religiøs. Jeg følte jeg holdt på å miste min mor til Jesus, og senere har hun ikke vært hjemme eller latt som om hun ikke har vært hjemme når jeg har prøvd å besøke henne, sier Dyrud.

Han opplevde det hele som «en umyndiggjøring, ikke bare av mor, men av meg som eneste nære kjødelige pårørende», skriver Dyrud til vergen i en mail 26 oktober 2015.

Likevel, sønnen, ønsker vergen en fin dag og takker for hjelpen.

Mot veggen: Per Jarle Dyrud er sønnen som har prøvde å redde verdier fra sitt eget og sin mors liv fra huset i Vestre Gausdal. Ingen har støttet ham. Politiet henla anmeldelsen av vergen, Fylkesmannen svarte ikke på en rekke av henvendelsene hans. Selv om Fylkesmannen nå beklager, er store verdier forsvunnet fra morens hus.

Mot veggen: Per Jarle Dyrud er sønnen som har prøvde å redde verdier fra sitt eget og sin mors liv fra huset i Vestre Gausdal. Ingen har støttet ham. Politiet henla anmeldelsen av vergen, Fylkesmannen svarte ikke på en rekke av henvendelsene hans. Selv om Fylkesmannen nå beklager, er store verdier forsvunnet fra morens hus. Foto:

– Alt er borte eller ødelagt. Pengene er borte. Forsikringsselskapet vil ikke dekke tapet på en million for løsøret

Per Jarle Dyrud, sønn

Anker til Fylkesmannen

Det Dyrud ikke visste, var at vergen allerede i august hadde henvendt seg til Fylkesmannen for å få klarsignal til å rydde og vaske huset. Han ba om å få timene på timelista. Vergen styrte mot salg av eiendommen, uten at arvingen, sønnen, visste noe som helst.

Dyrud skriver en anke til Christl Kvam, Fylkesmannen i Oppland, datert 30. oktober. Sønnen ber om at kastingen av saker og ting fra morens hus stoppes.

Han får ikke svar.

Det vil si, han får en mail 9. november fra rådgiver Odd Harald Mork i Samordnings- og beredskapsstaben. Han forteller at han har vært i kontakt med vergen og at det som er kastet er «åpenbart defekte ting, skit og lort. Ting av affeksjonsverdi er ikke ryddet ut av boligen».

I tillegg skriver Mork:

«Jeg kan ikke gå inn på hva som skjedde ved vergeoppnevnelsen.»

Dyrud etterlyser svar på anken, og melder at «Det er vanskelig å oppleve intervensjonene iverksatt av Fylkesmannen som annet enn lite finfølende og respektløst».

Mork svarer. Han har ikke vært på jobb siden 30. oktober, sier han. Denne gangen forteller han at det var moren som ikke ønsket at sønnen skulle underrettes om vergevedtaket. «Fylkesmannen har lagt vekt på å følge din mors ønske, i og med at hun har hatt behov for verge».

Mork avviser i samme brev at § 39 i vergemålsloven er relevant i saken. Den handler blant annet om at «Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å a) avhende fast eiendom og i) avhende løsøre hvor dette er av større verdi».

Fram til 1. januar 2015 tok hun ut 194.800 kroner i kontanter.

Per Jarle Dyrud, sønn

Får ikke møtt vergen

Dyrud prøver å få et møte med vergen. Vergen har det travelt. Etter første telefonsamtale ba vergen om «noen dager for å fordøye dette, skal også konferere med fylkesmannen».

Noen dager blir til tre uker. Dyrud sender en mail om møte.

«Er det slik at du trenger flere dager, tror du?» spør Dyrud.

Vergen svarer samme dag.

«Beklager, men har hatt noen møter i dag».

«Det er en del som skal ryddes opp da jeg skal være borte en hel uke!»

«Jeg tror det blir vanskelig å få til et møte i morgen/søndag, skal pakke og reise til Oslo på søndag, dessuten har jeg avtalt en del butikkbesøk med kona i morgen.»

Dessuten står vergen på reisefot til USA.

«Jeg skal til USA på søndag og kommer tilbake 1. desember, hadde planer om å kontakte deg da, for å avtale et besøk! Dette er en familietur med mine to sønner, avtalt allerede i vår. Håper det er OK!», skriver vergen.

Den 3. desember er vergen hjemme etter USA-turen. Men han mår ikke bra.

«Har vært litt «uttafor» pga søvnproblemer og forkjølelse, men nå begynner jeg å fungere bra. En god del å gjøre etter USA-turen!,» skriver vergen.

Tida går som alltid fort før jul. Den 14. desember sender vergen en mail og lurer på om det ikke er like greit å ta møtet og befaringen av huset etter jul.

«– av hensyn til Jula og dens forberedelser, kan vi gjerne ta det tidlig i januar. Da har jeg bedre tid, kom litt på etterskudd med USA-turen og Oslo-turen og så fikk jeg influensa etter det igjen. Men hvis du ønsker det, kan vi få det til før JUL. Onsdag og fredag denne uka er jeg på Otta i møter».

Jula kommer. Og jula går.

Nytt år. Nye nedturer for Per Jarle Dyrud.

Alt er borte

Tomts hus: Vergen betalte et vaskefirma over 160.000 kroner for å vaske og tømme Gerd Thordis Dyruds hus. Alt av verdi er fjernet fra huset. Bare noen tilnærmet verdiløse småting står igjen etter et langt liv.

Tomts hus: Vergen betalte et vaskefirma over 160.000 kroner for å vaske og tømme Gerd Thordis Dyruds hus. Alt av verdi er fjernet fra huset. Bare noen tilnærmet verdiløse småting står igjen etter et langt liv.

 

Han har oppdaget at ikke bare er huset tømt. Bjørketrærne mot nord er felt og hekken skandert. Det er leid inn et rengjøringsfima og det står flere containere fra Glør på tomta.

«Dette er overraskende og i strid med retningslinjene gjengitt i vergefullmakten datert 19. juni», skriver Dyrud til fylkesmannen 1. februar.

Han får raskt svar fra Odd Harald Mork

«Alle saksbehandlere hos Fylkesmannen er bortreist mandag og tirsdag.»

Det er Mork som har saken. Seniorrådgiver Annichen Hopland Ødegård bekrefter det i en mail til Dyrud 28. januar.

På denne tida har Dyrud vært på befaring i huset sammen med vergen. Dyrud er sjokkert. Alt er borte. Møbler, kunsten på veggene, personlige eiendeler, kjøkkenutstyr, sølvtøyet, det verdifulle kjelesettet, familiens arvestykker. Til gjengjeld står det en defekt traktorgressklipper under snøen.

Gerd Thordis Dyrud hadde god økonomi da hun ble satt under vergemål 19. juni 2015. Hun eide et gjeldfritt hus i Vestre Gausdal og hadde penger på bok, 250.000 i kontanter og en relativt god pensjon. Ti måneder senere var hun blakk og hadde 25.000 i utbetalte regninger.

I 2008 hadde hun arvet 400.000 kroner etter en barnløs fetter, Thorbjørn Thoreid. Hver måned fikk hun utbetalt rundt 20.000 kroner i pensjon. Det daglige forbruket hennes var lavt. Selv om hun røykte tett, mellom 20 og 40 sigaretter om dagen, alt ettersom, gikk hun overskudd hver måned.

Noen dager etter at vergen overtok hennes konto og økonomi, hadde hun 215.105,29 kroner på konto.

I tillegg hadde hun et større kontantbeløp i en konvolutt i nattbordskuffen, og et enda større kontantbeløp i en plastpose under madrassen på gjesterommet. Gerd Thordis Dyrud mener hun hadde «rundt 200.000 i kontanter i huset».

Oppdaget store bevegelser på mors konto

Vergemålet ble opphevet 5. april 2016. Da hadde Per Jarle Dyrud søkt om å bli verge for sin mor, etter hennes ønske. Fylkesmannen bestemmer at vergen «fritas for vervet som verge for Gerd Thorids Dyrud.»

Men sønnen blir ikke verge. Han kan «benytte seg av representasjonsretten», skriver Fylkesmannen. Det betyr at Fylkesmannen ikke har noe juridisk ansvar for saken videre, dvs etter 5. april. Sønnen, som er «nærstående», kan ikke foreta økonomiske disposisjoner som ikke er av dagligdags karakter for familiemedlemmet som skal representeres.»

Slik vergen hadde kunnet, i ti måneder.

Da sønnen fikk nøkkelen til huset og morens bankkort, fikk han samtidig en bunke ubetalte regninger på til sammen 10.000 kroner. De nærmeste dagene fikk Gerd Thordis Dyrud etttersendt ytterligere regninger på til sammen 15.000 kroner.

Ved opphevelsesdatoen for vergemålet hadde hun 30.044,76 kroner på konto. Når de 25.000 kronene i ubetalte regninger ble trukket fra, hadde hun 5.000 kroner å betale sine faste utgifter med fram til neste pensjons-utbetaling.

Dette visste ikke sønnen rent umiddelbart. Da han henvendte seg til banken for å få oversikt over morens konto, fikk han beskjed om at vergen fortsatt disponerte kontoen.

– Etter instruks fra banken henvendte jeg meg til Mork og ba ham informere banken om at vergemålet var opphevet. Han visste ikke hvordan han skulle gjøre det, så jeg ringte DNB og fikk riktig mail-adresse som jeg sendte Mork, sier Per Jarle Dyrud.

Sønnen fikk etter hvert en noenlunde oversikt over bevegelsene på morens konto fra høsten 2015. Bevegelsene er store.

– Jeg ble sjokkert, sier Per Jarle Dyrud.

To fakturaer til rengjøringsfirmaet i Lillehammer er på helholdsvis drøyt 126.000 og vel 35.000. Selskapet har fakturert vergen for 418 timer a kr 320, pluss moms for «Vaktmestertjenester, vasking av hus i Gausdal».

Huset er ikke vasket.

Vi driver ikke etterforskning. Men vi har lært.

Asbjørn Lund, stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland

«Mork ble orientert om situasjonen og synes vask/rydding var OK. God forvaltning av eiendommen!», skriver vergen samme dag som han betaler fakturaen fra rengjøringsfirmaet på 126.762,50. Vergen skriver at dette er «sluttregning, inkl. en rabatt på 10.000 kroner. Hele denne saken er drøftet med Mork».

Vergen reagerer ikke på at timelistene fra de to innleide ungguttene som arbeidet i huset er klusset med på 15 datoer i september. Alle endringene gir økt timetall, blant annet fra 3 til 9, fra 7 til 13, fra uleselig til 12 og fra uleselig til 10. Den 23. september legger de to karene inn 24 arbeidstimer, i følge timelisten.

Gardinbrett viste seg å være skrudd ned.

Gardinbrett viste seg å være skrudd ned.

Rengjøringsselskapet, som alltid skriver «Godkjent av Arbeidstilsynet» under rubrikken Betalingsinformasjon på fakturaen, har utført «Gressklipping, kapping av trær, flytting/utkast av klær og møbler i container, utvendig vask/spyling av hus, sortering av møbler og ting og personlige eiendeler i hus i Gausdal» i 311 timer for 102.000 kroner, pluss moms.

Sjefen sjøl la inn 50 timer alene. Og huset er fortsatt ikke vasket.

Oppdraget «kapping av trær» er ikke spesifisert i antall timer. Det spesielle med kappingen, er at trærne ikke sto på eiendommen til Gerd Thordis Dyrud. De hørte naboen til.

Kvisthaugen ligger igjen på tomta.

Kvisthaugen ligger igjen på tomta. Foto:

I oktober faktureres ytterligere 107 timer, pluss 2.800 kroner til Glør for utplassering av to containere og leie for ei uke. Containerne ble stående i flere måneder.

En faktura på kr 2.837,50 fra NorEngros på Gjøvik ligger også ved. Dette er diverse vaskeutstyr og to støvsugere. Det går ikke klart fram om fakturaen er belastet Gerd Thordis Dyruds konto.

I tilfelle eier hun to støvsugere av typen VP300 etter at hennes egen støvsuger er kastet.

Til tross for at rengjøringsfirmaet hadde fått utbetalt over 160.000 kroner for jobben, var ikke huset vasket. I september 2016 betaler Per Jarle Dyrud 7.500 kroner til et annet annet rengjøringsfirma for vask av huset.

– Jeg kunne jo ikke la huset stå slik, sier han.

En overføring til en av vergens andre klienter på kr 6.712,11, en feilbelastning i følge vergens håndskrevne kommentarer, finner Dyrud ikke igjen som tilbakebetalt på utskriftene.

– Saksbehandleren hos Fylkesmannen sa det var en tastefeil. Vergen hadde informert om at feilen hadde blitt rettet opp med en gang. Jeg har ikke funnet dokumentasjon på det, sier Per Jarle Dyrud.

Ut på sensommeren får Per Jarle Dyrud tilgang til morens kontoutskrifter tilbake i tid. Der ligger det flere overraskelser. Det mest kuriøse er at vergen har betalt en regning moren hadde betalt et år tidligere. I oktober 2014 hadde moren betalt 2.439 kroner til et bilverksted. Et år senere betaler vergen den samme summen til samme verksted.

– Han sa til meg at regningen «hadde dukket opp», sier Dyrud.

Store kontantbeløp tatt ut fra konto

I kontorutskriftene ser Per Jarle Dyrud at moren de siste årene hadde begynt å ta ut betydelige kontantbeløp. Til å begynne med tok hun ut 1.000 kroner i uka. Etter hvert økte hun uttaket til 4.000 i uka.

– Fram til 1. januar 2015 tok hun ut 194.800 kroner i kontanter. Dette er pengene hun hadde i nattbordskuffen og i en plastpose på gjesterommet, sier Per Jarle Dyrud.

Pengene er borte.

– Og, sier han, – mor kjøpte sigaretter i kartonger, store mengder. Hun hadde alltid sigaretter på lager. Hun sier hun hadde over 20 kartonger hjemme da hun ble lagt inn, sier sønnen.

Antallet kan forklare den store regningene fra Coop-butikken på Forset. En kartong Malboro koster over 1.000 kroner.

– Hvor ble det av sigarettene? spør sønnen, som forteller at vergen har fortalt at sigarettkartongene ble kastet.

Senere finner han plutselig en pose med noen pakker rulletobakk i huset.

– Mor kunne jo ikke rulle. Hvor kommer denne rulletobakken fra? spør sønnen, som en vakker dag også oppdager at det igjen er sølvtøy i skuffen.

– Nypusset! Det var nypusset! Noen har tilbakeført en liten del av sølvtøyet, sier Per JarleDyrud.

Moen hadde mye sølvtøy. Sønnen har prøvd å prise sølvet som er borte, og har kommet fram til at sølvtøy for 150.000 kroner er borte.

– Hun hadde arvet sølvtøy, fått sølvtøy og kjøpt sølvtøy. Hun hadde mye, sier Per Jarle Dyrud.

En vedkjele i kobber har også dukket opp igjen, nypusset, sammen med endel andre småtterier.

– Et av to russiske ikonene mine er kommet tilbake. Dessverre er den skadet, sier Per Jarle Dyrud.

Bare vergen hadde nøkkel til huset.

Pengene gjorde at jeg følte meg trygg.

Gerd Thordis Dyrud

Sliter med å få svar fra Fylkesmannen

LÆRING: Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland og øverste sjef for vergemålsavdelingen. – Vi har lært mye. Vi har utviklet nye rutiner, sier Lund, mens staben fortsatt gjennomgår det som skjede i 2015. – Vi vurderer å sende saken til Sivilrettsforvaltningen, sier Lund.Foto: Asmund Hanslien

LÆRING: Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland og øverste sjef for vergemålsavdelingen. – Vi har lært mye. Vi har utviklet nye rutiner, sier Lund, mens staben fortsatt gjennomgår det som skjede i 2015. – Vi vurderer å sende saken til Sivilrettsforvaltningen, sier Lund.Foto: Asmund Hanslien

Per Jarle Dyrud hadde skrevet et stort antall mailer til Fylkesmannen mellom 24. oktober 2015 og april 2016. Noen hadde han fått svar på, andre ikke. Som oftest hadde ikke svarene inneholdt svar på de spørsmålene han hadde sendt.

Den 19. august skriver sønnen et brev til Fylkesmannen med en rekke spørsmål «jeg og min mor sitter igjen med».

Per Jarle Dyrud underskriver, og sender mailen.

Stabssjef Asbjørn Lund signerer svaret digitalt, etter fullmakt. Brevet inneholder nærmere 30 paragrafhenvisninger. Konklusjonen er imidlertid klar; sønnen får ikke innsyn i dokumentene i saken. Sønnen er ikke «part i saken».

Dessuten inneholder dokumentene i vergemålssaken «personlige forhold» og er følgelig underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13. Fylkesmannen «har vurdert at det heller ikke kan gjøres unntak for taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13a første ledd nr. 3.»

Dessuten, mor og sønn brukte feil ord. De ba om opplysninger.

«Du har ikke påklaget Fylkesmannens vedtak ...» heter det i svaret.

Til gjengjeld skriver Lund at Dyrud kan klage til Statens sivilrettsforvaltning. Han oppgir nettadressen for riktig skjema.

Onsdag 31. august 2016 ber Gerd Thordis Dyrud selv om «innsyn i alle dokumenter, herunder bankutskrifter, i forbindelse med vergemål for meg i perioden juni 2015 til april 2016».

Parten, om Fylkesmannen regner henne som part, avventer svar. Per dato har ikke Fylkesmannen i Oppland svart på hennes henvendelse.

Fredag 7. oktober 2016 signerer Gerd Thordis Dyrud en erklæring der hun fritar tre navngitte ansatte hos FMO, pluss vergen, fra taushetsplikten og leverer det til GD.

Per Jarle Dyrud hadde tidligere bedt om en kopi av rapporten om vergemålssaken fra Fylkesmannen. I mai svarte seniorrådgiver Ingrid Renolen: «Fylkesmannen har ikke skrevet noen rapport om befaringen. Vi avsluttet befaringen med besøk i din mors nye leilighet, og tok en oppsummering der».

Befaringen gjaldt huset i Granlia 1. Hvem som var på befaring framgår ikke av dokumentet, bare «vi». Oppsummeringens innhold er ukjent, ikke dokumentert.

Anmeldelse blir henlagt

Dyrud stanger hodet mot veggen. Han velger til slutt å levere inn en anmeldelse på vergen til lensmannen i Gausdal, som sender den videre til Gudbrandsdal politidistrikt. Der blir saken raskt henlagt, uten at Dyrud får beskjed.

Ingen ser ut til å ville hjelpe Per Jarle Dyrud og hans mor.

Det vil si, nesten fem måneder forsinket får Per Jarl Dyrud brev om at saken er henlagt.

– Han kan klage på henleggelsen. Det er en fair sak, og jeg regner med at han legger ved ytterligere materiale, sier politijurist Lars Ringvik ved Gudbrandsdal politidistrikt. Klagefristen er tre uker.

Saken ble henlagt etter at Ringvik hadde snakket «med en mannsperson» hos FMO. Han kan ikke huske navnet. Men mannen sa at alt var i orden, og at FMO var fornøyd med vergens arbeid.

Brevet fra politiet til Dyrud er datert 7. oktober, samme dag som GD ba om innsyn i saken.

– Alt er borte eller ødelagt. Pengene er borte. Forsikringsselskapet vil ikke dekke tapet på en million for løsøret, sier Per Jarle Dyrud.

Følte seg trygg med kontanter i huset

 

I en lys leilighet på Forset omsorgssenter med utsikt til hjemmet sitter Gerd Thordis Dyrud og er fornøyd.

– Jeg får ikke rost de ansatte her nok. Jeg har fått fast plass og har det så bra. De ser etter meg og passer på meg, sier hun, og er fornøyd med livet slik det er denne dagen. Hun er klar i hodet, men husker ikke alt som har skjedd det siste halvannet året.

Hun klarer imidlertid å forklare hvorfor hun oppbevarte så mye kontanter i huset.

– Penger gir sikkerhet. Når du ikke kan bevege deg ut av huset, trenger du penger. Kontanter. Pengene gjorde at jeg følte meg trygg. Da mor døde, fant vi ut at hun hadde samlet kontanter. Vi fant 150.000 kroner, 50.000 lå i en kjele i spiskammeret. Jeg tror det ligger i familien, sier hun og ler, litt oppgitt over seg selv.

– Hva er ditt inntrykk av vergen?

– Han var en ... vel. Jeg husker jeg traff ham tre ganger.

Fylkesmannen beklager

Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland. Han er vergemålsavdelingens øverste sjef. Det er nøyaktig sju uker siden Gerd Thordis Dyrud ba om å få innsyn i egen sak. Hun har ikke fått svar.

– Vi er klar over det, og det er beklagelig. Vi har ikke noe mer å si om det. Vi tar fatt i saken, sier Lund.

Forvaltningen skal svare «uten unødig opphold» når folk henvender seg dit. Tre til fem dager er OK. Sju uker er dårlig forvaltningsskikk.

– Jeg ville ikke brukt det uttrykket, sier Lund.

Han erkjenner imidlertid at sønnen ved en rekke anledninger ikke har fått svar i det hele tatt.

– Vi er klare på at vi ikke har behandlet henvendelsene hans skikkelig. Det må vi være ærlige på. Vi har ikke behandlet saksgangen hans godt nok, sier Lund.

Fylkesmannen har både veiledningsplikt og tilsynsplikt i vergesaker. Veiledningsplikten skal gjøre vergen god, tilsynsplikten skal se til at alt er i orden.

I saken til Gerd Thordis Dyrud gikk ingen av delene bra.

– Vi har vært gjennom saken og har lært mye. Mye kunne ha vært gjort annerledes. Vi burde blant annet ha veiledet vergen bedre, vært med på en befaring og fått en pris på vaskeoppdraget. Det hele kunne vært fulgt opp bedre. Etter denne saken har vi endret rutiner, sier Lund.

Stabssjefen avviser at huset var i ferd med å bli gjort i stand for salg. Det hadde ikke vergen fullmakt til, men vergen skriver i en rekke dokumenter at mye er «godkjent av fylkesmannen».

Fylkesmannens tilsynsplikt handler om å sjekke regnskap. Fylkesmannen har ikke funnet noe ureglementert.

– Vi har sjekket papirene. Det er ført timelister. Vi ser ikke at det er gjort noe galt, sier Lund.

– Dere reagerte ikke på at timelistene var endret?

– Vi reagerte på prisen, men da var arbeidet utført. Systemet er i seg selv slik at vi har begrenset mulighet til kontroll undervegs. Om timelistene har vært manipulert, er det en politisak. Vi driver ikke etterforskning. Men vi har lært, sier Lund.

– Kan dere ha lært av egne feil fordi dere er ferske i bransjen?

– Fylkesmennene fikk overført vergemålsansvaret i 2013. Vi er ferske, det er riktig. Men vi driver forbedringsarbeid hele tiden. Det er ikke en unnskyldning. Det er bare slik det er. Vi har utviklet nye rutiner, sier Lund.

Han ønsker ikke å kommentere de manipulerte timelistene, forsvunne kontantbeløp eller verdiene som er fjernet fra huset.

– Det er i tilfelle en politisak, sier Lund.

– Fru Dyrud ba gjentatte ganger om at kastingen av saker og ting fra hjemmet hennes ble stoppet. Disse henvendelsene finnes det det originalmailer på. Hvorfor ble ikke prosessen stoppet?

– Det kan jeg ikke svare på her og nå, sier Asbjørn Lund, og presiserer at fru Dyrud personlig ikke hadde sendt noen mail med bønn om stopp. Det var sønnen som hadde krevd stopp på vegne av sin 88 år gamle mor og seg selv.

Gerd Thordis Dyrud har aldri hatt noen datamaskin eller mail-konto.

– Vi har ingen eposter fra Gerd Thordis Dyrud, sier Lund.

Verdier for 400.000 forsvant under vergemålet

 

At hun ble satt under vergemål har kostet Gerd Thordis Dyrud dyrt. Til gjengjeld er hun frisk og rask for sin alder, ikke minst sett i forhold til den tilstand hun var i da hun kom til Forset omsorgssenter.

Grovt regnet kostet de ti månedene hun var under vergemål henne rundt 400.000 kroner. Vergen selv fikk anvist 25.000 kroner i godtgjørelse, en i vergesammenheng svært høy sum. Summen er godkjent og anvist av fylkesmannen. Pengene er trukket fra Gerd Thordis Dyruds konto.

Forsikringsselskapet nekter å erstatte løsøre og private eiendeler som er borttatt fra hjemmet. En normal innboforsikring er på 1.000.000 kroner.

– Er det å bli satt under vergemål den snareste vegen til et økonomisk helvete, Lund?

– Jeg vil da ikke si det. Vi er ikke ferdige med gjennomgangen av 2015. Vi vurderer å sende saken til Statens Sivilrettsforvaltning, sier Asbjørn Lund.

At Fylkesmannen i Oppland «vurderer» å sende saken dit, vil ikke hjelpe Gerd Thordis Dyrud. Hjelp kan hun få bare dersom Fylkesmannen sender saken dit. I 2014 fikk åtte prosent av klagerne medhold.

– Hvem fortalte politijurist Ringvik at Fylkesmannen var fornøyd med vergen?

– Det kjenner jeg ikke til, sier stabssjef Asbjørn Lund.

Vergen vil ikke uttale seg

Vergen selv foretrekker å ikke si noe som helst til GD.

– Jeg har en mistanke om hva du vil. Jeg har snakket med Fylkesmannen og fått beskjed om at dersom denne saken skulle dukke opp, så står jeg fritt til å ikke si noe, sier vergen.

– Fylkesmannen har vel ikke noe med denne delen av saken å gjøre. Du kan selv velge, uavhengig av Fylkesmannens råd?

– Saken er så spesiell at jeg ikke ønsker å si noe, sier vergen, som ifølge Fylkesmannen i Oppland, er en fast verge som i høst er verge for en enkelt klient.

Eieren av rengjøringsfirmaet er villig til å snakke, men han er først og fremst opptatt av å henvise til vergen.

– Alle verdier i huset ble stablet innpå et rom. Jeg har aldri tatt med meg noe. Jeg stjæler ikke. Jeg driver et firma, sier han.

Vedkommende forteller at arbeidet i Granlia 1 opprinnelig skulle fortsette våren 2016. Det ble det ikke noe av.

– Vi har vært gjennom et helvete. Jeg jobber gjennom Fylkesmannen og vergen og kan ikke sitte her og fortelle alt som har skjedd. Ta det med Fylkesmannen og vergen. Jeg driver en seriøs bedrift, sier han, og ønsker ikke å gå i detalj om timelister eller sluttsummen på fakturaen.

Han henviser til sin revisor.

Vil klage på politiets henleggelse

For Per Jarle Dyrud er ikke dagen i dag så mye annerledes enn dagen i går. At Fylkesmannen i Oppland har beklaget en rekke forhold, er mager trøst. Morens hus er tomt, store verdier er borte. Tomta må settes i stand på nytt. Den store kvisthaugen må fjernes.

Dyrud holder så smått på å kjøre møbler til Granlia 1 med sin lille Honda fra hjemmet i Arneberg i Åsnes kommune.

– Mor og jeg har prøvd å sette opp en fullstendig liste over alt som er fjernet fra huset. Problemet er at hver gang vi er ferdige, kommer vi på flere saker og nye ting vi husker i fellesskap.

Mor og sønn har satt «antikviteter og kunst» til 90.000 kroner. Ektemannens gullur er satt til 40.000.

– Slikt er jo egentlig uerstattelig, sier sønnen.

Farens snekkerredskap har han verdsatt til 70.000.

– Jeg hadde sett fram til å arve det. Far hadde god redskap og gode maskiner, sier sønnen.

– Spisestuen, bord og seks stoler var mormor og morfars bryllupsgave. Det er klart vi vil ha det igjen eller få en form for kompensasjon, sier Dyrud.

– Hva gjør du nå?

– Vi avventer reaksjonene. Så klager jeg på politiets henleggelse. Ingen skal måtte bli utsatt for noe slikt som dette uten at noen tar ansvaret, sier Per Jarl Dyrud.

Skryter: Gerd Thordis Dyrud skryter av de ansatte på omsorgssenteret i Forset. Men at noen har tatt alle tingene hennes, pengene hennes og ikke minst sølvtøyet hennes, kan hun ikke forsone seg med. – Hvor er det blitt av? spør hun. Da hun kom til omsorgssenteret hadde hun med seg tre kaffekopper og 12 tallerkener.

Skryter: Gerd Thordis Dyrud skryter av de ansatte på omsorgssenteret i Forset. Men at noen har tatt alle tingene hennes, pengene hennes og ikke minst sølvtøyet hennes, kan hun ikke forsone seg med. – Hvor er det blitt av? spør hun. Da hun kom til omsorgssenteret hadde hun med seg tre kaffekopper og 12 tallerkener.

Gerd Thordis Dyrud ser ut gjennom vinduet.

– Jeg kan se hematt, sier hun, trøstende.

Redaktør Kristian Skulleruds kommentar: «...skal sikre verdighet og integritet»

Artikkeltags