Gikk av med barnetoget

BLE TAKKET: Langs hele 17. mai-ruta ble avtroppende politimester Einar Henriksen takket for innsatsen.

BLE TAKKET: Langs hele 17. mai-ruta ble avtroppende politimester Einar Henriksen takket for innsatsen. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

17. mai går politimester Einar Henriksen (69) først i sitt 25. og siste barnetog i Lillehammer. Han vet det blir spesielt.

Vår politimester siden midten på 1980-tallet har allerede fått avskjed i nåde. Offisielt går han av som politimester 30. juni, men oppspart ferie betyr at han runder av med barnetoget i morgen og deretter forsvinner til Hellas på ferie. Han måtte bare ha med seg barnetoget i år også.

Fra nord

Einar Henriksen (69) husker veldig godt sitt første barnetog i Lillehammer. Mange av byens borgere ropte «velkommen» til ham. Kanskje får han noen gode avskjedsrop med på pensjonistvegen i morgen, for alt vi vet.

Vestfinnmarkingen Einar Henriksen, fra Nord-Norges nyeste oljeby, Hammerfest, så på 1980-tallet at det var ledig tre politimesterembeter i sør. Larvik, Horten og Gudbrandsdal. Selv var han da politimester i hjemfylket.

Han hadde snakket sin kjære kone, Anne fra Oslo, med til Hammerfest. Han hadde lovet henne to år der langt i nord. Det ble 17.

Ville ikke til Gudbrandsdalen

- Vi ville begge sørover. Begge ville se sjøen, havet. Du skjønner? spør politimesteren.

Han ville ikke til Gudbrandsdalen. Der er det ikke noe hav å skue utover. Ikke et bølgeskvulp, engang.

- Er du i tvil om hva du skal velge? spurte Anne sin mester og ektemann.

- Ja, svarte mesteren.

- Så klart det må bli Lillehammer, sa kona entusiastisk.

- Jeg ble helt paff. Men tror du ikke at kona overtalte meg. Hun snakket om vinteren, om fjellet, om skiturer. Jeg spurte meg selv etter at avgjørelsen var tatt: Hva har du gjort nå, Einar?

- Fantastisk bra

I samme momanget ringte daværende sikkerhetssjef i Norge, Gunnar Hårstad, til den nyutnevnte politimesteren i Gudbrandsdal. Hårstad gratulerte og sa han hadde blitt politimester landets fineste distrikt.

- Jeg så litt lysere på situasjonen da. I ettertid kan jeg trygt si at Hårstad hadde helt rett. Her har jeg og kona hatt det fantastisk bra.

- Så du har trivdes blant sidrumpa gudbrandsdøler?

- Det var egentlig lett å bli kjent med dølene. Sant nok er finnmarkingen mer spontan og direkte. Mer gemytt der. Dølenes lynne er roligere. Jeg har fått veldig mange venner i Gudbrandsdal, venner jeg for alltid vil sette pris på. Da tenker jeg ikke bare på politifolk.

Ivrig jeger

- Noen jegervenner også kanskje?

- Ja, jøss. Særlig reinjakta i Skjåk har vært et høydepunkt. Jeg har nok skutt 20 rein. Og så har jeg vært gjestejeger på elgjakt i Øyerfjellet.

Einar Henriksen blir nærmest romantisk når han forteller om elgjakt:

- Under jakta ved Digeråsen et år satt jeg på post ved ei myr. Du ser for deg stemningen en tidlig morgen? Kolle med kalv i ett med naturen. Et fantastisk syn.

- Da skjøt du ikke!

- Jo, jeg gjorde det. Situasjonen ble for spennende. Jegeren i meg tok overhånd.

Kampen mot kreft

I 2007 ble det en helt spesiell reinjakt for Einar Henriksen. Noen måneder tidligere hadde han fått kreft. Livet var tøft. Tross sykdommen gikk han barnetoget 17. mai i Lillehammer, i en uniform som nesten ikke hang på ham på grunn av vekttap.

I sju tøffe uker fikk han strålebehandling på Radiumhospitalet. Klart svekket, men optimistisk til tusen, kom Henriksen ut av senga og til fjells. Til høstens reinjakt i Skjåk. Legene hadde advart ham, kondisjonen din er dårlig, husk det, ikke løft tungt, var beskjeden. Det ble litt roligere tempo i reinfjellet, og det med løft løste mesteren ved å få med to sterke kamerater til å bære ned kjøttet.

Prøvene etter sykdommen er positive. Alt ser ut til å ha gått bra.

- Men en tenker nok litt annerledes etter en slik sykdom, sier Henriksen stille.

1981 og Alta-aksjonen

Det er umulig å omtale Einar Henriksen uten å nevne året 1981. Stedet var Stilla i Alta. Kampen var om natur og kraftutbygging. Samer og andre demonstranter satte seg ned i protest mot utbyggingen. Først ble det sendt 600 politifolk til stedet for å lempe ut demonstranter som satt lenket fast. Senere, da demonstrantene kom tilbake, ble det satt inn 400 politifolk. Einar Henriksen, som var politimester i Vest-Finnmark, ledet den største feltmessige politiinnsats i norsk historie.

- På det verste kunne det å fjerne demonstrantene fortone seg som å tømme et hav med teskje, sier politimesteren.

Hva han tenker om Alta-aksjonen i dag? At det var en voldsom utfordring for politiet, som han og andre, mente var viktig. Noe mer vil han ikke si om det.

Storflommen i dalen

Nå kunne Einar Henriksen lett å ha fått bruk for sine klippetang-erfaringer fra Alta på Hjerkinn og i Skjåk for få år tilbake. Avfallslagring på Hjerkinn og storutbygging av Øvre Otta, gjorde at politimester Henriksen faktisk tenkte Alta-aksjonen om igjen.

- Heldigvis ble det ikke nødvendig å planlegge for en ny storaksjon, sier Einar Henriksen, fornøyd med akkurat det.

Derimot fikk politimesteren full anledning til å tenke aksjon da storflommen inntok distriktet hans i 1995. Vannet steg - og politimesteren, midt i en nystartet politistreik, fikk store utfordringer rett i fanget.

Minst like mye, kanskje litt til, vil Einar Henriksen for alltid minnes OL i Lillehammer. Foruten å ha en sentral tolle i det politioperative og i det protokollære, vil nok Henriksen huske at kollega Arne Huuse, lensmannssønnen fra Øyer, stakk av med tittelen «OL-politimester».

Einar Henriksen henter fram en bok som inneholder søknaden om OL. Der står klart definert rollen til Gudbrandsdalens politimester i en slik setting.

Mer vil ikke Henriksen si om det i dag.

Studerte med Arne Treholt

På kontoret, der pakkingen nå pågår for fullt, henger et bilde av kullet som gikk Forsvarets Høyskole i 1982/83.

- Jeg gikk samme kurset som Arne Treholt, sier Henriksen, og peker på den spiondømte hadelendingen.

Henriksen vil heller snakke om at han har gått FBI-akademiet i USA, lederkurset, og deretter et nytt FBI-kurs, mer for hvermannsen i politiet. Disse kursene førte ham til presidentjobben i FBI National Academy Associates. President Henriksen fikk i 2004 lagt FBI-kongressen for europeiske FBI-kursdeltakere til Lillehammer.

En annen spesiell jobb for politimesteren fra Lillehammer, var da Utenriksdepartementet i 2000 utnevnte ham til sjef for en internasjonal observatørstyrke på ca. 90 personer i Hebron. I vel seks måneder var Henriksen sjef for styrken fra mange land.

Dessuten er Henriksen distriktsguvernør i Rotary, distrikt Hedmark og Oppland. Rotarysjefen er strålende tilfreds med organisasjonens arbeid til beste for de fattigste av de fattige, ett av prosjektene han jobbet for.

Og så har vi lovet ikke å glemme mesterens store interesse for politiidretten, arrangementer for jeger- og fisk, for handicapparrangementer, blant annet korpsfestival for utviklingshemmede.

I åtte år satt Einar Henriksen som formann i Beredskapsrådet for kraftforsyningen i Norge. Det viser hans spennvidde.

Hus, hage og hytte

Nå skal han og hans kjære Anne stelle hus, hage og hytte. De skal nyte tilværelsen i en «strukturert og nøye planlagt fasong», som pensjonist Henriksen liker å si det.

Og så vil han gjerne skryte av alle ansatte han forlater i Gudbrandsdal politidistrikt.

- Fantastiske medarbeidere, sier mesteren og pensjonisten, førstemann i morgendagens barnetog i Lillehammer.

Artikkeltags