Det vitenskapelige navnet vernalis betyr da også «vår», mens Pulsatilla betyr «klokke». Den trives best i tørre fjellhellinger med rik tilgang på sol, men kan også bli funnet på furumoer i lavlandet. I Norge finnes den opptil rundt 1.800 meter over havet.
Mogopen er som regel mellom fem og tjue centimeter høy, og tilhører soleiefamilien. Den har en hårete stengel med seks store blomsterblader. Disse er som regel hvite på innsiden og fiolette på utsiden. Midt i smørøyet sitter de tallrike pollenbærerne og lyser opp som en gul sol.
Mogopen blomstrer forholdsvis tidlig, gjerne i mai – og derfor går de fleste fjellvandrere glipp av blomstringen. Det er synd, for det er en virkelig skjønnhet som lyser opp i fjellheimen.
Mogopen er fylkesblomst for Oppland, og en illustrasjon av arten pryder faktisk fylkesvåpenet. Ordtaket sier at «kjært barn har mange navn», og mogopen er et godt eksempel på dette. Noen varianter er blant annet snøklokke, geitblomme og bukkeblomme.
Tidligere ble det dessuten sagt på folkemunne at «når mogopen begynner å henge, da kan kua livnære seg ute.» Dette bekrefter den tidlige blomstringen.
Når mogopen begynner å henge, da kan kua livnære seg ute.
Gammelt ordtak