EVIG HUNGER: «Per og «Sara» er begge medlemmer i Anonyme Overspisere. Begge sier at de er matavhengige og at de overspiser for å døyve følelser. 



Foto: Ingunn Aagedal Schinstad

Besatt av matlyst

Hver uke møtes anonyme overspisere for å dele erfaringer. Og håp.
Publisert

- Jeg eter på følelser. Når jeg er lei meg, når jeg er glad, når jeg er spent og når jeg er urolig. Jeg eter for å dempe følelser, sier «Berit».

Hun er i slutten av 30-årene, bor i Ringsaker, har barn og er yrkesaktiv. «Berit» ser helt vanlig ut. Ikke sylslank, men på ingen måte oppsiktsvekkende omfangsrik. Det er ikke de andre som sitter rundt bordet heller. Likevel har de tatt turen til møtet i lokallaget for Anonyme Overspisere (OA) i Hedmark. Det som bringer dem sammen, er at mat har blitt en besettelse i livet.

– Mat, og trangen til å spise er veldig sterk og opptar mye av tankevirksomheten vår, sier «Berit!

Jeg har vært avhengig av sex, porno, rus og mat.

"Per"

Overspisere fra hele innlandet er velkomne til å delta. Den eneste betingelsen for medlemskap, er et ønske om å slutte å spise tvangsmessig. Møtene er lagt til Brumunddal og arrangeres hver uke. Vanligvis kommer det mellom fire og 12 deltakere. Denne kvelden er det fire til stede, tre kvinner og en mann. På møtene blir man verken veid, målt eller anbefalt å følge bestemte dietter. Konseptet minner mer om et program for personlighetsutvikling.

OA-forkortelsen er internasjonal, fra den amerikanske moderorganisasjonen Overeaters Anonymus. Opplegget bygger på prinsippene til Anonyme alkoholikere (AA). Deltakerne skal fokusere på ulike eksistensielle spørsmål som kan være viktige for å løse avhengighetsproblematikken, den såkalte 12-trinnsmodellen. Det første trinnet lyder «Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor mat – at vi ikke lenger kunne mestre våre liv».

– Medlemmene våre kan være velfungerende på mange andre områder, men når det gjelder mat, klikker det fullstendig, sier møteleder «Sara».

- En progressiv sykdom

Møtet følger en oppsatt plan. Deltakerne leser bestemte tekster fra OA-programmet og deler erfaringer, styrke og håp. Det er frivillig om man vil si noe, eller hvor dypt man går inn i opplegget.

OA betrakter overspising som en tredelt sykdom, som berører fysisk, følelsesmessig og åndelige aspekter. Det åndelige aspektet trenger ikke være religiøst basert. «Sara» mener overspising er en progressiv sykdom, det vil si at den bare blir verre med årene.

– Om kvelden kan jeg merke at jeg gleder meg til mannen min skal legge seg, så jeg kan få spise i fred. «Må-ha-det-senteret» i hjernen overstyrer «Nå-er det nok-senteret», forklarer hun.

For den som kan rose seg av god selvbeherskelse, kan problemstillingen kanskje virke både oppkonstruert og merkelig. Det er da bare å slutte å spise når man er mett! Legge vekk godteri og snacks, avslutte uvanen med å gafle i seg, melde seg på et slankekurs eller rett og slett bare ta seg sammen. «Sara» har forståelse for at noen kan tenke slik, men er ikke enig at det er så enkelt.

– Er det noe vi overvektige vet, så er det hva man bør spise, og hva man ikke skal ha i seg. Derfor er det et ekstra stort nederlag å ikke mestre det.

- Må jobbe med årsak

 

Elin Amor Olsen, daglig leder i Spiseforstyrrelsesforeningen, sier tvangsspising er den minst kjente, men mest utbredte spiseforstyrrelsen.

– En del personer med overspisingslidelse er overvektige, men det er viktig å huske på at det slettes ikke gjelder alle. Og man trenger ikke ha en overspisingslidelse selv om man har et fedmeproblem. Det er først når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen, vi kan snakke om at man har en spiseforstyrrelse, sier Olsen.

– Har legene nok kunnskap til å skille mellom fedme og overspising?

– Det kan være mange årsaker til overvekt og fedme, og det kan være vanskelig å avdekke om dette er fysisk eller psykisk betinget. Legene har først og fremst fokus på det somatiske, men det er viktig å se på de bakenforliggende årsakene også, sier Olsen.

– Antallet røykere går ned, mens antallet overvektige går opp. Henger tallene sammen?

– Dette har jeg ingen direkte holdepunkter for å mene noe om, men det vi vet er at dersom man kun driver symptombehandling uten å identifisere og jobbe med årsak, vil ikke avhengigheten forsvinne. Men den kan endre form. Mange som er på avrusning vil for eksempel begynne å spise istedenfor. Forskning viser også at slankeopererte har en høyere risiko for å utvikle alkoholisme, sier Olsen.

– Har du noen kjennskap til opplegget til Anonyme Overspisere?

– Nei, men jeg har hørt om det. Det jeg kan si, er at vi arrangerer selvhjelpsgrupper hos oss, og vi ser at når folk som har en felles utfordring kommer sammen, er det verdifullt i seg selv, sier Olsen.

-Sex, porno, rus og mat

– Jeg har vært en multitasker på avhengighet, sier «Per». Han er en mann på rundt 40 år. Egentlig bor han et annet sted på østlandet, men har tatt turen til Brumunddal fordi det passer greit i forhold til jobben denne kvelden. «Per» forteller at han begynte sitt avhengighetsarbeid hos Anonyme Alkoholikere i 2008.

– Jeg har vært avhengig av sex, porno, rus og mat. Jeg tok det største problemet, avhengigheten av alkohol, først. 12-trinns-programmet har passet veldig fint for meg, og nå er jeg moden for å ta ansvaret for vekta mi, sier han. «Per» forteller at han på det meste veide 167 kilo.

– Armene mine nådde ikke rundt magen, jeg måtte legge hendene oppå vommen. Det er en fin følelse å ha fått lange armer, smiler han.

«Per» er aktiv i AA, også på organisatorisk nivå. Han mener det er flere årsaker til at noen får en avhengighetsproblematikk.

– I mitt tilfelle ligger det nok en grunnleggende dysfunksjon under. Jeg går i terapi for å hele «det sårede, indre barnet» i meg. Men terapi hjelper ikke mot avhengighet, den må jeg ta ansvaret for selv, sier «Per». Han går fast på ett møte i AA og et i OA hver uke.

Armene mine nådde ikke rundt magen, jeg måtte legge hendene oppå vommen

"Per"

– Kan du forklare hvordan overspisingen oppleves for deg?

– Et eksempel er fra sist jeg og kona var på hotell. Det var en konferanse med nok mat. Middagen ble servert klokka seks, og jeg var mett. Men så kom frykten for å bli sulten om natten veldig sterkt over meg. Om kvelden gikk jeg ut på et gatekjøkken og kjøpte tjue nuggets (panert og frityrstekt kyllingkjøtt. journ.anm.). Jeg spiste ti av dem. Etterpå skammet jeg meg fryktelig, og ble helt satt ut. For meg handler den åndelige biten i OA-programmet om at sinnet mitt lukker seg. Jeg er dynket i min egen skam og skyld. Jeg lager en mental mur rundt meg og klarer ikke høre hva andre sider, sier «Per».

– Ikke alle vil kalle overspising en sykdom?

– Om det er en sykdom eller en tilstand, spiller egentlig ingen rolle. Det viktigste er at det finnes en løsning!

Stygge bemerkninger

Det hjelper ikke på skamfølelsen at utenforstående tillater seg å påpeke det de mener er feil ved andre.

– Jeg blir fryktelig lei meg når folk sier at jeg er tjukk eller at jeg har lagt på meg. Nå veier jeg over hundre kilo og unngår kontakt med deler av familien. Flere slektninger ynder å uttale seg om vekta mi, sier «Cecilie», som er ganske ny i gruppa.

«Berit» har også opplevd å få slengbemerkninger etter seg. Mange ganger.

– For ikke lenge siden var det en som sa til meg at det ikke var noe rart jeg ikke hadde kjæreste, jeg som var så tjukk. Jeg fleipet det bort, men jeg ble jo ulykkelig.

– Er det ikke både uhøflig og udannet å kommentere andres utseende negativt?

– Jo, men folk gjør det, sier «Berit». «Per» har også fått høre mye stygt.

– Det er masse paradokser i dette Jeg vet at når noen oppfører seg krenkende, så er det fordi de egentlig har et dårlig selvbilde selv. Den som krenker, er redd på et eller annet plan, og ønsker å gi redselen fra seg til noen andre. Men når jeg skammer meg, tar jeg kommentarene til meg. Det sjette trinnet i OA-opplegget handler blant annet om at man ikke skal finne seg i all slags dritt, sier «Per». Både han og «Berit» fleiper om seg selv og egen størrelse. Det gjelder å si noe lattervekkende før noen andre gjør det.

– Det er en stor forskjell om man byr på seg selv, eller om man byr på andre, sier «Per».

- Snakk med fastlegen

SØK RÅD: Janne Dahlby, koordinerende sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, oppfordrer overspisere til å snakke med fastlegen om problemet.

SØK RÅD: Janne Dahlby, koordinerende sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, oppfordrer overspisere til å snakke med fastlegen om problemet.

 

Janne Dahlby, koordinerende sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet, sier det kan være vanskelig å skille mellom friske storspisere og de som er såkalte tvangsspisere.

– For oss handler det ikke først og fremst om å skille dem, men å finne ut om atferdsmønsteret er sykelig eller ikke, sier hun.

– Defineres overspising som en sykdom på linje med anoreksi og bulimi?

– Det behøver ikke å defineres på samme måte. Alle overvektige er til en viss grad storspisere eller overspisere, men det er viktig å ikke definere overvekt som en psykisk sykdom, sier hun.

– Hvorfor?

– Fordi det er mange årsaker til overvekt. Det kan handle om livstil, livsstilsendringer og genetiske forutset- ninger både hos enkelt individ og i samfunnet, sier Dahlby. Avdelingen hun jobber ved utreder og behandler mennesker med sykelig overvekt. Behandlingen er individuell og spenner fra tradisjonelle vektreduksjonsprogrammer til kirurgisk behandling, såkalt fedmeoperasjon.

– Hva vil du anbefale overspisere å gjøre for å løse problemet sitt?

– Først og fremst alltid å tenke at en fastlege bør være det første leddet når man starter en endringsprosess. Det er viktig å ha en plan, med faste måltider, beviste matvarevalg og ha støttespillere i denne prosessen. Det handler også om å være ærlig med seg selv. Hvis man ikke klarer dette trenger man kanskje behandling i psykiatrien først.

– Hva er erfaringene med opplegg i regi av Anonyme overspisere? Virker det?

– Det har vi ikke nok kunnskap eller informasjon til å uttale oss om, sier Dahlby.

- Tilpasser virkeligheten

 

– Avhengighets- og tvangsmessig atferd i forhold til mat og sukker er ikke prioritert i helsevesenet, mener Siri Christensen. Hun er sykepleier, avhengighetsterapeut og daglig leder for firmaet Klima som jobber med livsstilsendring for matavhengige. Det var Christensen som etablerte lokalavdelingen til Anonyme Overspisere i Hedmark.

– Jeg var sykelig overvektig i mange år, og fikk først hjelp da jeg begynte med 12-trinnsmodellen og å gå i selvhjelpsgruppe. Man greier ikke å jobbe med avhengighetsproblematikken aleine, sier Christensen. I halvannet år har hun jobbet med kurs og veiledning av en gruppe, og håper å kunne starte et pilotprosjekt for å få vitenskapelig dokumentasjon på effekten av å jobbe med livsstilsendring på denne måten.

– Flere aktører har tilbud om å jobbe med livsstil og endring, men jeg tror man må gå dypere inn i de bakenforliggende årsakene til matavhengigheten.

– I OA- opplegget er det mye snakk om ærlighet?

– Ja. Den som er avhengig av noe, tilpasser virkeligheten for å kunne opprettholde avhengighetsmønstrene. Ved å snakke med andre som sliter med det samme problemet, men som har kommet til en større erkjennelse, kan man få et annet perspektiv på seg selv. Begrepet ærlighet får større bredde og dybde. Trinnarbeidet handler om fordypning gjennom å besvare mange spørsmål, der man ser på hvordan matavhengigheten- og tvangsmessigheten arter seg og påvirker andre arenaer i livet, som egenverd, selvfølelse og nære relasjoner, sier Christensen.

– Kan alle klare å gjennomføre opplegget?

– Alle endringsprosesser er krevende og smertefulle, men når lengselen etter noe bedre blir større enn frykten for forandringer, kan man få det til, sier Christensen.

Også hun peker på den åndelige siden av 12-trinnsprogrammet.

– Det handler om å tro på at det finnes en hjelp for deg, og at fellesskapet gir en veldig kraft. Og det handler om å tro på noe større enn seg selv, som en motkraft til de kreftene avhengigheten har. Åndelige verdier handler blant annet å ikke lenger la seg styre av avhengighetsdelen av personligheten, sier hun.

Spiste sukker i smug

At det kan være godt å tro på noe som er større enn en selv, kan «Cecilie» skrive under på. Hun forteller at trangen til mat har vært veldig sterk, helt siden barndommen.

– Kanskje var det en erstatning for kjærlighet og omsorg. Vi var sju søsken, og foreldrene mine hadde liten tid til å se behovene til hver enkelt. Jeg husker at jeg gjemte meg bort på syrommet til mamma og spiste sukker. Jeg syntes jeg kunne unne meg noe godt når jeg hadde det så vondt, sier hun. Slankekurer har hun prøvd mange ganger.

– Jeg har vært borte i alle slags slankeopplegg. Jeg tar av 20 kilo og går opp 25, sier hun.

Jeg blir fryktelig lei meg når folk sier at jeg er tjukk eller at jeg har lagt på meg.

"Cecilie"

– Men hvis mat er en måte å døyve følelser på, hadde det ikke vært bedre å få resept på beroligende tabletter?

– Jeg har en psykisk lidelse og har tatt medisiner i mange år, men det hjelper ikke, sier «Cecilie».

– Noen medisiner kan gi bivirkninger som problemer med appetittregulering, derfor er det ikke nødvendigvis noen god løsning for våre medlemmer, legger «Sara» til.

- Blir mindre selvisk

«Sara» holdt seg unna sukkerholdig mat i to år, og har ikke så ofte utskeielser lenger. Men det hender. I sommer spiste hun is. Nå har det sklidd litt ut.

– Jeg gleder meg til det blir slutt på halv pris på kroneis, sier hun. «Sara» takker fellesskapet i OA for at hun har lagt om spisevanene og gått ned 17 kilo.

– Og så har jeg blitt en bedre ektefelle. Jeg irriterer meg ikke over bagateller lenger, sier hun.

«Berit» sier hun ikke har opplevd noen stor vektnedgang siden hun startet i OA for noen år siden, men opplever en stor personlig forandring etter at hun ble medlem i gruppa.

– Før syns jeg det var så flaut at jeg ble andpusten av å gå på tur, at jeg heller holdt meg hjemme. Nå blåser jeg i det. I sommer har jeg vært på mange fjellturer, selv om jeg har langt igjen til toppformen. Og jeg har begynt å gå i bikini på stranda. Ikke fordi jeg trives med det, men fordi jeg ikke vil at overvekten skal styre livet mitt, sier «Berit». Hun poengterer at et av de såkalte løftene i OA-programmet går ut på at opplegget vil føre til at deltakerne blir mindre selviske.

– Jeg merker at jeg har blitt en bedre venninne og en bedre mor. Ved å få fokus bort fra meg selv, blir det større plass til andre. Før tenkte jeg at «Jeg er ikke bra nok, lell. Det er ikke så farlig hvordan du ser ut, når du er så tjukk fra før. Det spiller ingen rolle». Men jeg har forandra meg kjempemye siden jeg begynte her. Jeg så det på noen gamle bilder her om dagen, jeg ser helt annerledes ut. Det hadde ikke med vekt å gjøre, men hele uttrykket er forandret. Jeg virker mye friskere!

Fakta om overspisingslidelse

Omtales ofte med den engelske betegnelsen Binge eating disorder (BED))

Kjennetegnes av episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi.

En overspisingsepisode kjennetegnes av at man mister kontrollen når man spiser. Man klarer ikke å stoppe før man har spist langt mer enn hva andre ville spist i samme situasjon.

Man kan spise raskere enn vanlig, spise når man ikke er sulten, eller spise alene fordi man er flau over det store matinntaket. Ofte slutter man først når man er ubehagelig mett.

Episodene etterfølges ofte av skam, vemmelse eller depressive tanker. En del personer med overspisingslidelse er overvektige.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Noen tall

Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle aldre, men kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen.

Den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år er spiseforstyrrelser. Mellom 8 og 10 % av denne gruppen har et alvorlig matmisbruk, og enda flere er i faresonen. Beregninger viser at 230.000 kvinner i alderen 15–44 år har en spiseforstyrrelse som faller inn under diagnosesystemet DSM-IV (Vekt- og helserapport nr. 1, 2000, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet).

Man antar at 10–15 % av dem som har en spiseforstyrrelse er menn, da det foreligger lite forskning på feltet, men mørketallet kan være betydelig høyere.

Den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år er spiseforstyrrelser. Mellom 8 og 10 % av denne gruppen har et alvorlig matmisbruk, og enda flere er i faresonen.

Kilde: Spiseforstyrrelsesforeningen

Avhengighet

Er i medisinsk forstand et syndrom. Det beskriver en tilstand som er preget av visse fysiologiske, kognitive og atferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en atferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen atferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi.

Mekanismene for avhengighetsutvikling regnes som en generell prosess som gjelder alle former for avhengighet

Kilde: Folkehelseinstituttet og Wikipedia

Artikkeltags