LANGHÅRET: – Ubehagelig, men nødvendig, mente lærer Ivar Rokseth, og tok en alvorsprat med Joakim Gildset Styve da han ikke fikk læreplass i handelsbransjen. – Klipp deg, fjern skjegget og bytt klesstil, var lærerens utfordring.

Læreren: - Klipp deg for å få jobb Joakim

Da Joakim Gildset Styve ikke fikk læreplass, tok læreren den ubehagelige samtalen.
Publisert

I frisørstolen sitter 18-åringen.

Borte er det lange håret og det pistrete skjegget.

Nå gjenstår nye klær. Saggebuksa og hettegenseren skal erstattes av mer nøytral stil med ola-bukse, skjorte og genser. En ekstrem forvandling for et framtidig liv som selger i en butikk – etter en alvorsprat med faglæreren.

Læreren tar oppgjør med elevenes holdninger

Joakim Gildset Styve er ikke alene om å utfordres av samfunnets A4-oppfatning, når det er kamp om lærlingplassene i salgsfaget.

18-åringen fra Lillehammer valgte linja for service og samferdsel for å bli selger, først VG1, så VG2, før han skulle bli lærling i en salgsbedrift fra i sommer. Det skjedde aldri. 18-åringen fikk ingen læreplass.

– Du skaper ikke tillit med denne stilen. Ingen tar deg på alvor, sier lærer Ivar Rokseth til Joakim Gildset Styve.

– Du skaper ikke tillit med denne stilen. Ingen tar deg på alvor, sier lærer Ivar Rokseth til Joakim Gildset Styve. Foto:

Han var blant dem som gjennom yrkesfaggarantien havnet tilbake på skolebenken for VG 3, et tilbud til de som ikke får læreplass og som gjennom skolen og praksisplass får kompetanse til å melde seg opp til fagprøve.

Vi må av og til bruke noen ubehagelige virkemidler.

Ivar Rokseth, lærer og rådgiver

Da tok læreren affære.

Ivar Rokseth, faglærer og yrkesrådgiver ved Lillehammer videregående skole, er ubehagelig ærlig når han på veg til frisøren løfter på håret til Joakim:

– Du skaper ikke tillit med denne stilen. Ingen tar deg på alvor. Du skal jo være bedriftens ansikt utad, sier han, og slår fast at det er ingen som vil ha ham når førsteinntrykket er dårlig.

Rokseth, som selv har lang erfaring fra salg, blant annet i klesbransjen og parfyme- og kosmetikkbransjen, mener det er nødvendig å ta et oppgjør med elevers holdning til hvordan de framstår.

For Joakim er slettes ikke alene om gå sin egen veg.

Holder ikke med fagkunnskap alene

– Min viktigste oppgave er å hjelpe dem ut i jobb. Da må vi av og til bruke noen ubehagelige virkemidler for at elevene skal forstå hvor stor betydning det har i en knallhard konkurranse om læreplassene, sier han, og viser til butikkene i gågata i Lillehammer.

Jeg har trivdes med langt hår, saggebukser og store klær, og har aldri tenkt at det er et problem for å få lærlingplass.

Joakim Gildset styve, skoleelev

– «Alle» selgere kler seg likt, nesten uansett hvilken vare de skal selge. Kiwi har riktignok grønne klær. Men der det ikke er arbeidsantrekk, er det en klar forventning til å kle seg pent: Pene bukser med bluse eller skjorte, og genser eller strikkejakke over. De kler seg også for varen de skal selge, etter profesjon, ja en stil som står i stil med forretningsvisjonen, sier Rokseth, og slår fast at det ikke alltid er like enkelt å forklare elevene.

– Det virker som om ungdom ikke klarer å identifisere seg med fagområdet de søker mot, at de ikke helt aksepterer at de begynner å bli voksne.

– Men mange har fagkunnskap?

– Ja, det hjelper å være spesielt interessert i et fagfelt, men hvordan en framstår er likevel viktig for å komme i posisjon til å praktisere kunnskapen. Og unntakene er få. Det handler om noen spesialbutikker.

Joakim har aldri tenkt på sin stil som diskvalifiserende.

– Jeg har trivdes med langt hår, saggebukser og store klær, og har aldri tenkt at det er et problem for å få lærlingplass, sier han, før han setter seg i stolen hos Touch frisører.

Førsteinntrykket

Med et ønske om en konkret sveis, og et møte med Anne Dissen O'Reilly, den kreative lederen som brenner for at ungdom skal bli mer bevisste i hvordan de framstår som jobbsøkere.

Frisør Anne Dissen O'Reilly understreker at klær spiller stor rolle for førsteinntrykket.

Frisør Anne Dissen O'Reilly understreker at klær spiller stor rolle for førsteinntrykket. Foto:

– Vi bruker fem til ti sekunder på å danne oss et førsteinntrykk. Det handler om klær og hvordan vi framstår. Verbalt må vi bruke minst ti ganger så lang tid for å rette opp et dårlig inntrykk – og kanskje klarer vi det aldri, sier hun, og viser til sine tall fra bransjen.

– Ved første møte anslås det at 37 prosent av hvordan du oppfattes kan relateres til hvordan du ser ut; klær, hår med mer. 35 prosent er holdningen, for eksempel øyekontakt, skuldre, kroppsspråk. Bare åtte prosent er hva du faktisk sier. Da er mitt råd til de unge: Hev blikket, bruk stemmen og vis at du er til stede. Har du en spørrende og en imøtekommende holdning, viser du interesse og skaper tillit, noe som er avgjørende for at noen vil ansette deg, sier Dissen O'Reilly, og overlater klippen til Patryk Ziolko.

For to år siden var han i samme situasjon, på jakt etter å bli lærling. Han fikk jobben etter å ha vært utplassert fra skolen, den vanlige vegen til en læreplass for mange, ifølge lærer Rokseth.

En time senere, og Joakim er ikke til å kjenne igjen. Borte er det lange håret, barten og skjeggfjonene.

– Ja, det er en annen Joakim. Nå ser vi mer av deg, kommenterer læreren.

– Men er det ikke trist at «alle» skal framstå likt?

Anne Dissen O'Reilly er klar i talen:

– Slik er det bare, om en vil ha jobb, sier hun.

– Og vi klarer ikke å endre næringslivet, sier Ivar Rokseth.

– Men vi ser at noen arbeidsgivere er flinke til å gi andre sjansen. Det handler ofte om elever med ulike fysiske og psykiske utfordringer. Næringslivet er blitt flinke til å ta et samfunnsansvar og ta inn elever med ulike utfordringer, sier Rokseth.

Lykkes bedre med å plassere elever i læreplasser

HJELPER: Gard Tekrø Rolid og kollegene i fylkeskommunen hjelper elevene med å finne lærlingplass. Han sier bedriftene fortsatt har stort potensial for å tilby plasser.

HJELPER: Gard Tekrø Rolid og kollegene i fylkeskommunen hjelper elevene med å finne lærlingplass. Han sier bedriftene fortsatt har stort potensial for å tilby plasser. Foto:

 

50–60 prosent av elevene hans skaffer seg plass i første runde, de fleste ved å være aktive og søke på egen hånd. De øvrige får hjelp av yrkesfagmotivatoren i fylkeskommunen, Karriere Oppland og fagrådgivere.

I år har 781 av de mellom 950 og 1.000 elevene som var kvalifisert for yrkesfag, fått ordinær læreplass. Det er på nivå med fjoråret og betydelig flere enn i 2011.

Enkelt forklart ser det offentlige lærlingene mer som en utgift, de private ser de som en god måte å rekruttere til sin bransje og bedrift.

Gard Tekrø Rolid, leder for inntak og fagopplæring i Oppland fylkeskommune

Gard Tekrø Rolid, leder for inntak og fagopplæring i Oppland fylkeskommune, mener de nå lykkes bedre, blant annet gjennom tilbudet som Joakim er en del av; yrkesfaggarantien, der elever som ikke får læreplass får tilbud om kompetanse for fagprøve gjennom ytterligere skolegang i kombinasjon med praksisplasser i bedrifter.

Rolid sier det var nødvendig av fylkespolitikerne å ta grep for at flere fullfører videregående opplæring.

– Tidligere har vi lagt for godt til rette for påbygging til studiekompetanse. Resultatet var at vi sluset for mange elever inn i en skole de ikke hadde forutsetning for å mestre. Nå er tilbudet redusert. Flere velger yrkesfag, og vi ser at det passer bedre for mange, sier Rolid.

Han mener det også har vært en misoppfatning blant elever i yrkesfag om at påbygging er en lettvint veg til studiekompetanse for høyere utdanning.

– Altfor mange søkte påbygg uten å fullføre. Halvparten strøk. Konsekvensen var at de brukte opp retten til videregående opplæring – uten å ha oppnådd verken fagbrev eller studiekompetanse, sier Rolid.

– Hva med de cirka 200 som ikke har læreplass?

– Cirka 100 er inne på det samme tilbudet som Joakim. Av de øvrige 100 finner noen seg jobb, noen tar annen type utdanning eller påbygging for studiekompetanse. Den store utfordringen er den siste delen som dropper helt ut, sier Rolid.

Privat næringsliv flinkest til å ta imot elever

I likhet med Ivar Rokseth mener Rolid det private næringsliv er blitt flinkere til å ta inn lærlinger. Han ser paradokset i at det offentlige er den store utfordringen, der det blant annet er stor mangel på plasser innen helserelaterte fag.

– Enkelt forklart ser det offentlige lærlingene mer som en utgift. Det er pussig. De får jo igjen de samme personene på andre budsjetter ved ikke å gi dem læreplasser. De private bedriftene ser lærlinger som en god måte å rekruttere til sin bransje og bedrift, og mange tar ut god verdiskapning over kort tid ved å gi dem god opplæring. Men potensialet er enda større, ikke minst innen salgsfaget, der vi bør få ut langt flere, sier Rolid.

Tilbake i Storgata i Lillehammer erfarer Ivar Rokseth at det er en utfordring at bedrifter ikke kjenner til lærlingordningen, spesielt innenfor service og samferdsel.

– Det er også en utfordring at det blir stadig færre selvstendige forretninger og flere kjeder. Ikke alle kjedene kjenner like godt til lærlingordningen. Kiwi er av de få som har fått på plass en læreplan som er tilpasset salgsfaget i lærlingordningen, sier Rokseth – og er ikke ferdig med sin elev Joakim.

Les GDs leder om temaet: Dørstokken til voksenverdenen

Butikksjef ønsker å se noe annet enn saggebukse og hettegenser

NYE KLÆR: Bukse og skjorte i en uformell stil, foreslår Sonja Berg når Joakim Gildset Styve blir ny, med god hjelp av lærer Ivar Rokseth.

NYE KLÆR: Bukse og skjorte i en uformell stil, foreslår Sonja Berg når Joakim Gildset Styve blir ny, med god hjelp av lærer Ivar Rokseth. Foto:

Han vil se ham i mer nøytrale klær, før de skal på ny runde for en lærlingplass.

Hos Dressmann kjenner Sonja Berg seg igjen i lærerens frustrasjon over elevenes manglende forståelse for kleskoder.

I et intervju forventer jeg noe pent, gjerne skjorte og genser.

Sonja Berg, butikksjef Dressmann

Butikksjefen ved avdelingen i gågata i Lillehammer har nesten daglig jobbsøkere innom butikken. Hun bekrefter lærerens ord om at førsteinntrykket er avgjørende, og legger ikke skjul på at hun gjerne vil se noe annet enn saggebukse og hettegenser.

– I et intervju forventer jeg noe pent, gjerne skjorte og genser, sier hun, og forteller hvordan selgerne skal framstå: Mennene i kjedens kolleksjoner, kvinner i pene klær.

– Men Joakim må føle seg vel i klærne. Han skal heller ikke være for pyntet når en søker jobb, sier hun, og er enig når lærer Rokseth antyder at presentasjon burde vært et eget fag i skolen.

– Det står ikke noe i læreplaner om holdning til hvordan du framstår, heller ikke i noe kompetansemål. Der slås det fast at elevene skal ha et mål om å bli profesjonelle yrkesutøvere. Men først må de jo komme i posisjon til å lære det. Det er utfordringen for ungdom i dag. De har null kunnskaper om den rollen. Vi snakker om det, men det er et vanskelig tema.

– Hva med foreldrenes rolle?

– De er naturligvis viktige veiledere, men jeg tror mange har vanskelig med å nå fram med budskapet. Ungdom trenger noen andre voksenpersoner, sier Rokseth, som smiler og slår ut med armene når eleven kommer ut av prøverommet iført dongeri og en oppkneppet skjorte. En uformell stil.

Joakim fremstår som ny etter besøket hos frisøren og klesbutikken. Vil det øke sjansene hans til å få en lærlingeplass innen salg?

Joakim fremstår som ny etter besøket hos frisøren og klesbutikken. Vil det øke sjansene hans til å få en lærlingeplass innen salg? Foto:

Takker for sparket fra læreren

– Nå er du presentabel, sier han og gjentar budskapet han gir sine elever som jakter læreplass:

– Hverdagen etter endt utdanning består av tre ting: Åtte timer jobb, åtte timer fritid, åtte timer søvn. Trives du ikke på jobben, får du ikke overskudd til fritid, og du sover dårlig. Tjener du ikke penger, har du heller ikke penger til fritiden. Og dette skal du holde på med til du nesten er 70. Da er jobben du gjør for å skaffe deg et fagbrev ekstremt viktig, sier Ivar Rokseth, og roser Joakim.

– Han har vist at han er villig til å utvikle seg.

Noen dager senere treffer vi Joakim. Han vil takke læreren.

– Når jeg tenker over alt nå, har jo Ivar helt rett. Jeg er takknemlig for at han var ærlig og ga meg et spark til å forandre meg. Jeg stortrives som nye Joakim.

Artikkeltags