Småbarnsfar bruker 15.000 kroner på Lego i året

Bjørn Sletten fra Vinstra dypt inne i Lego-trancen hjemme i Toksefeltet.  Entusiasmen for de små plastklossene er beundringsverdig.

Bjørn Sletten fra Vinstra dypt inne i Lego-trancen hjemme i Toksefeltet. Entusiasmen for de små plastklossene er beundringsverdig. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

... Men ikke til unga.

DEL

Sjukt, sier du? Veel, det kommer kanskje an på hvem du spør. Nei, jeg synes nå ikke det. Heller morsomt, gliser Bjørn Sletten (32) fra Vinstra.

Til daglig er han redaktør for bladet «Folkemusikk». På fritida en lidenskapelig Lego-bygger. Enten sammen med de tre barna sine eller alene. I kjellerstua dukker det opp festninger, sjukehus og tømmerkoier fra Skåbu – i Lego. Til og med tårnet til Saruman fra «Ringenes Herre», pryder samlingen til familien Sletten.

Blir aldri for gammel

Og den ivrigste er mannen selv i huset. Men det er ingen grunn til å tilkalle psykolog av den grunn, bedyrer han. Lego kan bygges av barn i alle aldre. Selv har han tenkt å grunne på klossens muligheter til han vandrer hen. Ingen blir for gammel for dette.

– Altså, det er veldig mange som bygger Lego. Barnslig? Kanskje, men det er helt hva du gjør det til. Du kan kjøpe helt enkle sett og bygge etter oppskrift sammen med barna dine, eller du kan gruble over storslåtte prosjekter som det kanskje er mulig å gjennomføre. Selv har jeg noen ganske spennende ideer for byggeåret 2014.

– Få høre?

– En modell av Vinstra stasjon. Kanskje bare hovedbygget, men kjenner jeg meg selv rett, så har det lett for å balle på seg. Det blir nok både stasjonsparken, perrongen og mer til. Det finnes et eget dataprogram der du kan tegne inn det du vil bygge og på den måten tilpasse det til type klosser.

– Det stopper neppe der heller?

– Nei, jeg har tenkt på både scener fra Peer Gynt og Flåklypa-filmen. Du vet hele Flåklypa-toppen der Reodor bor med masse små hus og greier.

– Peer er vel verre?

– Bukkerittet er spennende. Peer på bukken, ridende i luften – møter sitt eget speilbilde ...

Begynte igjen da han fikk barn

Ok, der holder Lego-entusiasten på å forsvinne inn i sitt eget univers av 3D-modeller, farger og muligheter. Et spørsmål om hva som startet denne, tja «galskapen», får han ned på jorda igjen.

– Jeg husker ikke helt i begynnelsen. Det var midt på 80-tallet og jeg ble hekta. Så var det opphold veldig lenge, noe LEGO-interesserte kaller «the dark ages», hvor ingenting blir bygd eller tenkt. Så fikk jeg barn selv og da var det ikke lenge før jeg hentet de to kassene med LEGO som sto hjemme hos mor og far i Skåbu. Siden har det bare gått en veg, kan du si.

– Du må forklare hva som skjer inne i hodet ditt når LEGO blir en lidenskap?

– Jeg har tenkt en del på det selv også. Det handler mye om å skape noe, den kreative prosessen. Dessuten er det vanskelig, ja virkelig en utfordring. Jeg slet lenge med taket på et hus, for en tid siden. Det var skråtak, løst og skulle tilpasses rundt ei pipe. Det er sånne ting. Bygger jeg med barna, så er det først og fremst sosialt og koselig, men jeg må innrømme at det første settet jeg kjøpte til eldstesønnen var mer myntet på meg selv, he-he.

Sletten rusler ned i kjellerstua. To minutter senere kommer han opp igjen med blokkleiligheter fra en storby, noe som ligner på ei tømmerkoie fra hjembygda Skåbu – med reinsgevir over døra, og tårnet fra «Ringenes Herre». Pluss to store kasser med fargerik Lego.

Det er mer der det kommer fra, tro oss. Men dette er hva «legomannen» ønsker å vise fram i første omgang.

Fascinerende med det tekniske

– Det er den tekniske biten som fascinerer meg. Når jeg ser på andre som har fått til noe stort, så tenker jeg at; jøss, hvordan har de klart dette? Det er ikke bare å skjære til eller lime med Lego altså. Det er ikke rom for juksing, sier Sletten – nesten streng i uttrykket.

Sine artsfrender finner han på nettet. Hørt om «Brikkelauget»? Med undertittel «der voksne har lov å være klossete»? Ikke vi heller, før Sletten retter på brillene og legger ut om 120 lego-nerder som deler kunnskap, erfaringer og bilder på et eget forum. Ei egen messe har de også, en gang i året, under navnet «På kloss hold». Sletten har aldri vært der, men planlegger en tur i år.

– Legoland trenger vi vel ikke engang nevne?

– Det er snart 25 år siden faktisk. Men jeg skal dit igjen i sommer, med hele familien. Jeg må begynne å spare.

15.000 kroner i året

Da tenker han ikke først og fremst på inngangspengene eller selve turen, men hvor mye Lego han skal kjøpe når han først er der. Budsjettet er et vanskelig tema, skjønner vi. Han vrir seg på stolen og summerer i hodet.

– Kan jeg si det da?

– Prøv ...– Ehh, tja. Det kan fort beløpe seg til en 10.000-15.000 kroner i løpet av året, sier han – nesten skamfull.

Men på den annen side:

– Det er nå egentlig ikke så verst det da. Det finnes hobbyer som er mye dyrere enn det.

– Du er ærlig nå?

– Ja ...

- Ønsker meg mer tid

Et dilemma for enhver Lego-nerd er hvor han skal gjøre av alt. Bruker du et halvt årsverk på å gjenskape Sødorp-tunet eller Fron Badeland i plastklosser, har du ikke lyst til å rive det med det første. Sletten har dypdykket i problemstillingen mange ganger. Redningen er ei kone som viser forståelse. Hun har selv vært med å bygge. Den store kontroversen oppstår først når det kommer til støvtørking. For Sletten vil helst støvsuge, og da må kona Kathrine gå mer manuelt til verks på kvadratmeter med Lego. Det faller ikke alltid i god jord.

– Alternativet er å bygge ut da. ler han.

– Det kunne vært artig å vite hvor mye tid du bruker på det også?

– Seks-sju timer i uka, tror jeg. I perioder mer. Jeg ønsker meg mer tid til Lego. Det er nesten så jeg lengter etter å bli pensjonist...

Artikkeltags