Ung pike søker svar

Sanna Sarromaa (29) fra Lillehammer har forsket på samlivsrådene i spørrespalten «Betro Dem til Beate» i ukebladet Det Nye.

Sanna Sarromaa (29) fra Lillehammer har forsket på samlivsrådene i spørrespalten «Betro Dem til Beate» i ukebladet Det Nye. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Kan menn oppdras til å være trofaste? Er det for tidlig å gifte seg når man fyller 17 år? Og hvordan blir en pike kvitt et dårlig rykte?

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

1957. Livet som ung kvinne er fullt av utfordringer. Menns sterke kjønnsdrift gjør det vanskelig å beherske seg. Får de ikke nok ros og oppmuntring fra sine koner søker de heller til mor. Deres store skrekk er at døtrene skal få barn utenfor ekteskapet.

Så hva gjør en ung pike som lurer på hva som er riktig tidspunkt å «innlate seg med en mann»?

Hun spør Beate.

Egnet til å provosere

Fra 1957 til 1979 kunne piker og unge kvinner få gode råd om kjærlighet, samliv og hverdagslige problemer i spørrespalten «Betro Dem til Beate» i ukebladet Det Nye.

Samtidshistoriker Sanna Sarromaa (29) fra Lillehammer har forsket på svarene. Noen av dem er egnet til å provosere, lest med dagens øyne.

- For mye leppestift?

Hør bare hva Beate svarer en pike som ber om råd fordi hun har fått dårlig rykte - tilsynelatende uten grunn:

«Er det noe med ved måten du smiler på som virker innlatende? Sitter skjørtet eller genseren litt for stramt? Eller bruker du for mye leppestift? Eller kanskje det er måten du snakker på? Hvis du forteller litt tvetydige historier, kan du lett bli misforstått», advarer spaltisten, og fastslår at det kan være en rekke tilsynelatende betydningsløse bagateller som gjør at man får et dårlig rykte.

Dette var i 1957. På den tiden var utroskap noe man må regne med, ifølge Beate. Ulykkelige hustruer har seg selv å takke.

«De må nok ta skylden for dette og ikke legge den på ham», skriver samlivseksperten til en «nervøs, ømhetstiggende» jente som driver sin forlovede til å «brevveksle med en annen for i det minste å kunne ha litt moro sammen med en pike».

Strammer de opp

Sanna Sarromaa har lest samlivsråd til øyet ble både stort og vått. Tre komplette årganger er gjennomgått. Ved å sammenlikne spørsmål og svar i 1957, 1967 og 1977 kan vi slå fast at endringer har funnet sted.

- På 1950- og 1960-tallet gir Beate bastante, konkrete råd. Hun strammer opp jentene og setter dem på riktig spor. Ta for eksempel 17-åringen som spør om det er for tidlig å gifte seg med kjæresten. «Da vi er 6 søsken hjemme (jeg er den eldste), er jeg vant til husarbeid. Men jeg er jo så ung. Vil det være riktig av meg å binde meg så tidlig?»

- Meget som skal til når man skal stifte et hjem

Beate påpeker at «ungdomstiden er en periode i livet som man aldri får sjansen til å oppleve igjen», og råder piken til å vente. I minst et år.

«Denne tiden kan du bruke til å få noe mer utdannelse, eller du kan ta deg jobb, spare til utstyr, sy og brodere. Det er jo så meget som skal til når man skal stifte et hjem, og denne ventetiden, fylt av planer og forberedelser, ville det være synd å gå glipp av», skriver hun.

Utroskap

På 1970-tallet er jentenes spillerom utvidet. Fra å være en belærende tante blir Beate mer en venninne som ofte kaster ballen tilbake til kvinnen.

Særlig tydelig er forskjellen når det gjelder synet på utroskap. I 1957 var dette noe som «de fleste hustruer opplever før eller senere i sitt ekteskap», men som en god kone kunne forebygge ved å rose sin mann «for alt som er verdt å beundre: Hans dyktighet i arbeidet, hans koselige utseende, hans flotte skikkelse, hjelpsomheten hjemme, ømheten og omtenksomheten i det intime samlivet».

- Han må velge mellom deg og denne piken

I 1977 hadde pipa fått en annen låt. «Nei, kom ned på jorden, snakk ut med din mann, og skulle det være noe i dine mistanker, må han ta konsekvensen av det og velge mellom deg og denne piken. Et ekteskap må være basert på ærlighet og troskap, noe annet går ikke i lengden», skriver Beate da.

Men er hun et riktig speil på datidas etikk og moral?

- På 1950- og 1960-tallet var hun nok hakket mer konservativ - ja, nesten reaksjonær. Helt i takt med ungdommen var hun ikke, sier Sarromaa, som nå er i gang med å intervjue noen av kvinnene som leste Det Nye.

De tok ikke alle Beates råd for god fisk.

- Det går an å lese motstrøms! Disse jentene var selv aktører i sitt eget liv, og visste hvordan grensene kunne tøyes, sier Sarromaa.

Jenters påvirkning av dameblad

Arbeidet blir en del av Sarromaas doktorgrad. Hun beskriver seg selv som akademisk og politisk feminist, og synes det er helt topp både å jobbe med en interessant tidsepoke, problemstillinger hun brenner for og en gruppe mennesker det ikke har vært forsket veldig mye på fra før: Jentene.

- Dessuten er jeg veldig glad i å lese dameblader, sier doktorgradsstipendiaten, som har seksualitet som favorittema.

- Kontroll av sex har alltid tegnet kvinners grenser og lagt barrierer som er forskjellig for gutter og jenter. Jenters «rykte» er veldig viktig. Jeg er interessert i å finne ut hvordan jenter tilegner seg kjønnskompetanse og hvordan de blir påvirket av jenteblader.

Det Nye var et opplagt valg. I flere årtier var dette det eneste ukebladet for jenter. Spalten «Betro Dem til Beate» eksisterte fra starten i 1957 og fram til 1979. I samme periode gikk det norske samfunnet gjennom store omveltninger. Husmødrenes gullalder (1960 var toppåret med 750.000 husmødre) ble avløst av likestillingssamfunnet.

Hvem var Beate?

Kan vi lære noe av Beate?

Tja. Hun er i alle fall et bevis på at det som er sant i dag kan fremkalle humring og hoderysting om noen år. Det er ikke alltid menneskene som er problemet, men rammene og strukturene som omgir oss. Og de er altså sosialt konstruerte og dermed skiftende.

I 1979 ble Beates moralske råd erstattet med en legespalte. Hvem som skjulte seg bak pseudonymet Beate har Sarromaa ikke greid å finne ut.

- Men jeg blir ikke forundret hvis det var en mann.

Artikkeltags