Gå til sidens hovedinnhold

Makt til å håne og rane

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Regjering, storting og flertallet av oss betrakter passivt at huset vårt brenner. Problemet er at det er så stort at en brann her og der over tid har blitt normalisert. Jeg er redd det må brenne under føttene våre innen vi erkjenner problemet, men da har vi venta for lenge.

Høyesterett i Nederland dømte for et år siden den nederlandske stat til å kutte klimautslippene med 25% sammenlignet med 1990-nivået. De fikk 12 måneders frist. Like før jul i år tapte fire klima- og miljøorganisasjoner her til lands sitt søksmål mot en stat som mener at politikere må få gjøre som de vil, for man blander ikke juss og politikk. Underveis har bevismassen økt. I 2018 kom et forsterkende varsel fra FNs Klimapanel: Innen 12 år må verdens utslipp halveres. Nå har vi 10 tilbake, men holder stødig kurs mot tilstander ingen burde ønske seg. Og i oktober sprakk en hemmelig rapport: Ola Borten Moes Oljedepartement satte i gang oljeleting i sårbare havområder selv om sannsynligheten for milliardtap var stor.

Grunnlovens paragraf 112 er null verdt; den som skal sikre naturens produksjonsevne og ivareta naturmangfold i et langsiktig perspektiv for oss som lever samt etterslekta. «Dette er en hån mot alle som vokser opp i verden», sa en av saksøkerne. «Politikerne våre har makt til å ta fra oss et levelig miljø», ytret en annen etter å ha tapt mot en stat som verner om rovdyrkaptalisme og velger markedsinteresser framfor folk. Sylvi Listhaug derimot var svært fornøyd med domfellelsen. Hun frykter for at den slags saksøking vil uthule demokratiet.

Klimaforkjemperne gir seg ikke. Menneskerettighetsdomstolen neste. Denne domstolen vil ta ta stilling til et søksmål fra portugisiske ungdommer som stiller 33 land, deriblant Norge, til ansvar for klimaendringer, som har ført til voldsomme skogbranner. NIM, Norges Institusjon for Menneskeretter, melder at både Høyesterett i Frankrike og Canada har gitt grønt lys for klimasaksmål basert på menneskeretter. Norge falt forøvrig nylig fra å være verdens beste land å bo i til en 16. plass på grunn av klimagassutslipp og ressursbruk. Vi må regne med flere fremtidige klima-søksmål mot landet vårt, det vil si oss. Det gjenstår å se om de får effekt.

Olje gir arbeid og brød på norske bord. Samtidig er næringa en problematisk forurensingskilde. Et korona-år med nestenging har vist oss at samfunnet fungerer som et maskineri med mange hjul som griper i hverandre. Likeledes vil omlegging av oljenæringen føre til at mange tannhjul blir berørt. Til tross er planmessig omstrukturering av oljeindistrien mulig. Uten at det var hensikten, er dette nå bevist. Hvis vi tar kampen for klimaet like alvorlig som kampen mot koronaen vel og merke. Vi fikk en unik sjanse til omstart da fly og biler ble parkert og fabrikker stengte ned så himmelen ble blå og lufta til å puste i. Dessverre biter våre folkevalgte seg fast i og investerer stort i en industri på vei ut.

Vi var ikke beredt på koronautbruddet. I det hele tatt er vi dårlig beredt på kriser. Det står mange menneskeskapte på vent hvorav udugelig lederskap er en. Equinors skandaløse pengebruk i USA fungerer som eksempel: 200 milliarder skuslet bort. Et ran ledelsen ikke stilles til rette for. Dertil kommer 19 branner og 220 lekkasjer som har forgiftet luft, vann, jord. Koronaen blir ikke vår siste epidemi. Fra Brasil er det dokumentert at når klimaverdifull regnskog meies ned, blir flaggermusene kjempestressa og smittegraden øker fra 3,7 til 9%. Vi lever på kant med naturen, og selv om det er lite lurt, skal vi visst fortsette med det. For hvis det var flaggermusa, som utviklet og overførte covid, hvorfor rettes flomlyset mot vaksine? Medisinprodusenter er, som oljenæringa og våpenindustrien, kyniske profitt-aktører. Så lenge de får råde, forblir vern av naturen underprioritert.

Kari Elisabet Svare, Gausdal