Verdens toppledere er samlet i Glasgow, til det 26. toppmøtet for klima. Klimatoppmøtene er en seig kamp for å få nasjoner til å ta grep. Helt siden 1995 har kampen pågått.

Noen møter har vært mer vellykkede enn andre, men under årets møte må virkelig topplederne lykkes. En hel verden må handle, og også store land som Kina og USA må forplikte seg.

Klimaskeptikere argumenterer for at det ikke er vits at Norge, eller vi innbyggere tar grep, så lenge andre store nasjoner fortsetter å slippe ut store mengder Co2. Men kampen mot klimaendringene vinnes ikke ved å skyve på skyld og ansvar.

Livet vi lever påvirker klimaet. Det handler om noe så enkelt som hvor ofte og hva slags klær vi kjøper, hvor ofte vi flyr og hvordan vi tar reiser. Produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser. Ved å gjøre noe så enkelt som å handle sjeldnere klær kan hver og en bidra.

Vi vinner ikke klimakampen ved å skyve skyld og ansvar oppover

Det er enkelt å si hva andre skal gjøre, vanskeligere å faktisk gjøre endringene selv. Skal fattige land kutte utslipp, må de ha tillit til at også Norge gjør noe. Skal vi innbyggere motiveres til å gjøre en innsats, må vi ha tillit til at den nye regjeringen tar grep som gir reelle utslippskutt. Regjeringen er nødt til å ta grep som kanskje også får smilet til Trygve Slagsvold Vedum til å blekne.

De 120 lederne som nå er samlet, kan få til et vendepunkt for menneskeenheten. Koronapandemien har vist at det er mulig å skape store endringer i løpet av kort tidm hvis vi må. Om toppmøtet skuffer, vil det bli langt tøffere å skape endringene en hel verden avhenger av. Likevel må ikke Norge eller vi innbyggere miste motivasjonen til å handle. Makta sitter ikke bare i Glasgow eller i Oslo når det gjelder klima. Hver og en av oss har også makt til å ta grep.