Lav kvinnerepresentasjon i norske kommunestyrer er et demokratisk problem. For når kvinner er underrepresentert i lokalpolitikken, blir politiske organer ikke en korrekt refleksjon av samfunnet de tjener. Derfor er det viktig å heie på alle kvinner som ønsker å delta aktivt i lokaldemokratiet, gjerne også ved å bruke stemmeretten og krysse aktivt av for en kvinne.

Det er mye å ta tak i, særlig det som foregår i sosiale medier som har vært mye debattert i offentligheten de senere årene. Undersøkelser viser at kvinnelige politikere utsettes for omfattende netthets, ofte når de uttaler seg om enkeltsaker. Også kvinner i befolkningen generelt utsettes for trakassering på nett. Konsekvensen er at kvinner trekker seg fra politikken eller ikke orker å delta i det offentlige ordskifte. Vi har åpenbart ikke vært flinke nok. Vi må jobbe mer med holdningene.

Katrine Lunde, kommentator i GD, kaster seg nå på debatten og mener at ordføreren i Lillehammer også kan ha vært utsatt for det som beskrives som Manspreading, karikerte bredbeinte eldre menn som alltid vet best og som er ugreie mot kvinner fordi de selv ikke klarer å gi slipp på drømmen om patriarkatet.

Det er en sjokkerende dårlig analyse, uten noen form for kildekritikk. Lunde burde forstå at det er grunnleggende at så fort en person gis politisk makt, skal han eller hun, som Jens Bjørneboe en gang uttalte, settes under mikroskopet uavbrutt og konstant følges med den største mistro og skepsis. En lokalpolitiker er ingen engel som skal organisere lokalsamfunnet for oss, men et like imperfekt menneske som deg og meg, enten det er mann eller kvinne, og derfor må vi passe på dem og stole på at prosessene er transparente. Dette har ingen ting med kvinnefiendtlighet å gjøre, det er demokratikamp i praksis.

Det har etter min mening vært god grunn til å kritisere ordfører sin rolleutøvelse de siste fire årene. Det er vist til eksempler der ordføreren har feilinformert byens befolkning (GD, 15.9). Det har vært rettet hard kritikk for lederstil (GD, 23.8). Lillehammer Eldreråd mener seg ignorert og overkjørt. De som har fulgt med i kommunestyremøtene har sett at ordfører har favorisert sine egne ved taletid, det har vært avbrytelser og korrigeringer særlig knyttet til et lite knippe utvalgte politikere fra opposisjonen. Ordfører har ikke brukt sin offisielle Facebook-side i tråd med retningslinjer fra KS, der det legges vekt på saklig informasjon og innbygger dialog. Isteden er siden brukt til å legge ut saker som setter ordføreren i et positiv lys eller det postes innlegg som støtter ordføreren og der det rettes kritikk mot meningsmotstandere, herunder vanlige innbyggere. Det er i løpet av fire år ikke vist til et eneste innlegg, ikke en eneste sak som bidrar til å kase et bredere søkelys på den politikken som er ført. Konsekvensen av dette er at ordfører sparker nedover på de man er tillitsvalgt for, og at helt legitim maktkritikk ties i hjel.

Vi har også hatt en ordfører som har forsøkt å hindre politikere og allmennheten å snakke med ansatte i tjenesteområdene. En slik regulering av ytringsfriheten er ikke lov (GD, 8.6).

Dette er sviktende politisk lederskap på broen. Da er det faktisk lov å ikke ha tillit til ordføreren.

Ulf Holberg, Lillehammer