gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå snakker også politiledere høyt om at det faktisk ikke står så bra til i den nyreformerte etaten. Politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt er ærlig på at de ikke kan ha et like høyt ambisjonsnivå som tidligere, at hele driften må gjennomgås med tanke på innsparing, men at sparetiltakene ikke skal gå utover arbeidet med å ivareta innbyggernes trygghet.
Norsk politi utgjør et komplisert regnestykke. Regnestykket inneholder både krav om å besette flere stillinger og krav om å kutte utgiftene. Det illustrerer tydelig hvordan etaten rammes av en politikerskapt forventningskrise.
Dette handler om mer enn antall biler og politifolk på veger og i gater, responstid og oppklaringsprosenter. Akkurat nå skriver GD om påtaleenheten, om at saker hoper seg opp, om arbeidsdager som ikke strekker til, og om et arbeidspress det er vanskelig å stå i. Politimesteren omtaler kapasiteten ved påtaleenheten som sårbar. Fakta taler for seg: Ubesatte stillinger, stor utskifting og flere saker per ansatt enn ved noe annet politidistrikt.
Regjeringen skulle ta tak i politiets utfordringer etter politireformen i en egen stortingsmelding. Denne skulle i utgangspunktet vært lagt fram for mer enn et halvår siden, men er utsatt flere ganger. En alt for lang rekke av Frp-statsråder har etterlatt et politi preget av en særdeles vanskelige situasjonen.
Statsminister Erna Solberg har med Monica Mæland satt en av sine mest erfarne til å gjenvinne både oversikten og den politiske kontrollen med det som skjer i politiet. Aller mest haster det nå å få ferdig den påbegynte stortingsmeldingen. Den bør gi gode svar på hvordan politiet skal tas ut av den vanskelig situasjonen. Dersom politimester Brekke har rett i at ambisjonene må senkes, må Regjeringen fortelle oss hva det egentlig er vi kan forvente.